Tordenskya er redd tordenskyer
Så sitter jeg her igjen med en forferdelig angst som nærmest minner om panikkangst. Mørke, tunge skyer kan sees i det fjerne, og jeg har nå løpt rundt i hele huset og tatt igje rullegardiner og gardiner oppå de igjen. Pillefylla er på gang, det gikk vel to sekunder fra skyene ble oppdaget til jeg hadde kastet innpå alompamen min.. (Sobril)
Mamman min har fått melding om å vekke meg i morgen, da jeg vet jeg omtrent ligger i koma etter disse tablettene. Vesla skal jo på fjelltur i morgen, så vi må opp. Likevel får jeg meg ikke til å legge meg, jeg er så forferdelig redd for at jeg skal sovne og bråvåkne midt i et forferdelig uvær.
Har også ringt lillebroren min som heldigvis (?) er Nerd Deluxe og sitter oppe på pcn enda. Han er nå parat til å komme løpende om jeg ringer igjen… Stakkars gutt. Og stakkars de rundt meg, jeg vet det sikkert er et helvete å få hysteriske telefoner fra meg, men jeg klarer ikke styre dette. Det er en fobi, en redsel så sterk at jeg får angst bare av å tenke på det. Og ikke kan man rømme fra det, som man kan feks. med edderkopper. Jeg hater det!! Og jeg hater å plage de rundt meg med det. Selv om jeg vet jeg må, for tanken på om jeg klarer å beherske meg om jeg sitter alene i en slik situasjon med Vesla er absolutt ikke god. Klikker jeg i panikk vet jeg ikke om jeg klarer å stoppe før det er over, og da må noen være her med henne.
Ja, jeg høres splitter pine gal ut nå, men takk og lov har det ikke vært mye tordenvær de siste to sommerne. Får håpe denne blir likedan, i det minste er det første gangen i år jeg ringer etter hjelp, enda det har vært tunge regnværsskyer her tidligere.. 
Q -Er det noe du er hysterisk redd for? Hva synes du om tordenvær?
Siste kommentarer