Heidi har lært at man ikke bør ha på musikk når man vasker..

Heidi var flink og skulle vaske litt idag. Ommøblering må da også til, siden jeg aldri klarer å ha møblene på samme måte mer enn maks en måned om gangen. Ooog, selvfølgelig Bon Jovi på full guffe! :-D

Vel altså, jeg har (som tidligere nevnt i ett eller annet gullkorn-innlegg) en forferdelig tung sofa. For å flytte den må man stå så og si horisontalt og bruke helst ett ben i veggen for å sparke fra, mens man dytter alt man klarer så hjernemassen omtrent tyter ut. Det beste er likevel å ta fart.

Idag skulle jeg ha sofaen inn mot veggen, midt på. Det vil si at jeg hadde ingen annen vegg å sparke fra mot, så å ta fart ble løsningen. Jeg prøvde to ganger uten hell. Sofen ville bare ikke inntil veggen. Tredje gangen prøvde jeg med bena, men nope. 5cm fra veggen sto den bom fast. Tenkte på om det kunne være en stikkontakt som stod ut, men det var det altså ikke. Prøvde å dra den nærmere, før jeg tok ett siste forsøk med dytting. Kan trygt si jeg presset alt jeg hadde av krefter da, for jeg var lei og irritert fordi det ikke gikk. Akkurat da skifter cd’en sang, ergo det ble stille. Eller, stille ble det absolutt ikke, for da musikken ble borte hørte jeg den desperate skrikingen fra en most kattunge bak sofaen. Faen. Mildt sagt. Jeg var rimelig skjelven og hadde hjertet laangt oppe i halsen da jeg forsiktig dro frem sofaen for å kikke bak. Men neida, det var ikke noe grotesk syn som jeg fryktet, kattungen kom seg løs og løp avgårde. Antakelig og forhåpentligvis uskadet.

Moralen er: Ikke kjøp tung sofa.