Heidi

Skolereformen fra -97 stjeler barns barndom!

Under skolereformen i 1997 ble grunnskolen endret fra å være 9-årig, til 10-årig. Noe så tragisk og lite gjennomtenkt!

Resultatet av dette er at barna mister ett år av barndommen sin, samtidig som vi skaper skuffede skoleelever.

For det første, å begynne på skolen medfører ansvar og bekymringer. Ansvar for å huske sekk, bekymringer om glemte bøker, ansvar for å gå til skolen/bussen uten å somle og ikke minst lekser. Dermed mister barna noe av «friheten» de har som barn, de «mister» det å kjede seg siste året i barnehagen, som vi seks-åringer gjorde. Jeg har sjelden hørt en fem-åring klage over kjedelig barnehage, men jeg tror det siste året var noe vi hadde godt av for å utvikle lysten etter å lære.

Og også nettopp derfor skaper vi skuffede skoleelever ved at de begynner ett år tidligere.

Å begynne på skolen medfører nemlig forventninger til å lære og lese og skrive og regne. Samme om man er seks eller sju, og samme om man har kjedet seg i barnehagen eller ikke. Men etter det blir innført ti trinn på skolen, så skal selvfølgelig LEK prioriteres for førsteklassingene, siden de er så unge. Ergo hører man ofte kommentarer fra førsteklassingene om at «vi har ikke lært å skrive og lese enda», med skuffet tone.

Hva er da poenget med å ta fra de det ekstra året i barnehagen?? Har noen vurdert hva dette ekstra året har å si for kunnskapen de får etter endt grunnskole? Synes foreldrene det er helt greit, siden man sparer barnehageutgiftene? Eller er det flere som meg som skulle ønske barn kunne fått være barn så lenge som mulig…?