Heidi

Drit i ungen; gjør hva du vil!

Nok engang kan vi dessverre se hvordan mange altfor kvinner mener det skal være å ha barn…

Dorthe Skappel som skal bli bestemor, sier til Dagbladet at hun har gitt noen råd til sin gravide datter. Hun har blant annet rådet Maria til å ikke tenke på babyen som noe hinder for hennes videre karriere.

— Mitt beste råd er å ta med ungen overalt og ikke la seg hindre av at man har en baby.

Nei selvfølgelig, unger kan man jo drasse med seg. Og babyer sover jo uansett. Prioriter det du vil, babyen skal ikke være en stopper for noe.

Eh, hallo?? Se på alt stresset barn vokser opp med idag, se på alle urolig unger rundt omkring. Hvorfor i huleste skal man ikke prioritere barna når man har valgt å få de? Hvorfor skal man ikke prøve å gi barna en rolig hverdag, med trygge og gode rutiner?

Hvor kommer alle disse holdningene fra? De finnes jo overalt! Folk drasser med seg små babyer på kafeer, selskap, trening, kino og jobb bare fordi «babyen skal ikke være noen hindring». (Og gjerne flere ganger i uken..) Hva er galt i at babyen er en hindring? Hva er galt med å sette babyens behov først? Hva er det som er feilen ved å gi barna ro i hverdagen, uten stress og mas?

Mange påstår at babyer og små barn ikke trenger rutiner, og de vil heller gjøre barna fleksible.

Jepp, fleksible barn vil vi ha. Som ikke har den minste anelse på forskjellen på kl sju eller ti om kvelden. For det er jo så bra må vite, siden foreldrene da kan fortsette med sitt liv og sine prioriteringer.

Men hva med ro da? Og å bli kjent med verdens i rolige, trygge og vante omgivelser? Er det noen som klarer å gi noe svar på hvorfor det visstnok ikke er viktig?

Det jeg synes er verst med Dorthe Skappels utsagn er hvordan det beviser folk syn på dette nå. Mødre er stolte når de kan si at de fortsatte karrieren med baby og barn. De er stolte av å kunne si at ungen ikke lagde noen hindringer for livet deres, og av de prioriterte som før. De er stolte av kunne fortelle om ungen som sovner samme hvor og samme når.

Seriøst, jeg kjenner jeg blir sint på disse barnas vegne. Og jeg vet det er nyttesløst å prøve og forklare mer. Enhver med sunn fornuft burde da fatte at barna er det viktigste og bør gå foran alt…

Men nei, i dagens samfunn skal du drite i ungen og gjøre som du vil. Og attpåtil høste heder og ære for det.