Heidi

Foreldre vs helsesøster og lege

På vgnett idag kan man lese om jenter helt ned i 12 års alderen som får reseptbelagte p-piller utskrevet av lege eller helsesøster uten at foreldrene får vite noe.

At jentene begynner å ha sex så tidlig skal jeg bare kommentere kjapt. Som bygdejente vet jeg hvor mye som skjer altfor tidlig, men jeg er kort sagt av oppfatningen at «vil de, så får de det til«,  så sørg heller for å minske sjansene for graviditet og kjønnssykdommer.

Det jeg synes er skremmende i denne saken er at jentene ikke tør å snakke med foreldrene sine. Hvilke samtaler har foreldrene hatt (eller ikke hatt) med barna om sex, som gjør at de heller velger å gå til fremmede mennesker for hjelp istedet for å snakke med mor eller far?

Det er mye snakk om at tabuer skal fjernes, at vi vil ha mer åpenhet og et naturlig forhold til sex. Men når det kommer til våre egne barn skal alt helst hysjes ned, og vi stenger ørene og øynene for det man ikke vil innse. Hvorfor er det slik? Hva kan man gjøre for å fremme barnas tillit til foreldrene, også når det gjelder noe så privat som sex? Er det ikke viktig at vi gir de god og tydelig informasjon om sex, prevensjon og grensesetting?

Om datteren din ikke tør å komme til deg for å be om p-piller, tror du da hun kommer om hun har opplevd noe ubehagelig? Om sønnen din ikke tør å be om hjelp til å skaffe kondomer, tror du da han kommer om han er bekymret for om kjæresten er gravid?

Iris på gudinne-bloggen har skrevet et flott innlegg om dette: Hvem lærer barnet ditt om sex, sa du?

Tenk hvilken trygghet det hadde vært som mor eller far, å vite at om ungene våre trenger råd, tips, noen å snakke med, noen å spørre, noen å komme til med problemer, bekymringer og tanker, så hadde de faktisk kommet til oss, tilogmed om det gjaldt sex!?