Spenning i hverdagen
Jeg satt og tegnet tegne-etter-tall-mysterier for datteren min. Tre tegninger som ble løst med stor iver, før hun selv ville lage en til meg.
Hun tegnet prikker og satte på tall i stor fart.
-Nå er jeg jammen spent på hva dette blir, sier jeg etter noen linjer.
Svaret fnises frem:
-Det er jeg og, mamma!
Standpunktnekt (Eller ikke)
N
For å være saklig skal man holde seg til saken, ikke diskutere personen(e). Men når saken ER en person er det litt mer vanskelig. Siden personen jeg nå skal blogge om selv omtaler sin egen person som en merkevare, tar jeg det som en selvfølge at en merkevare kan diskuteres og omtales, samme hvem som er bak merkevaren.
Trine Grung har fått mye kritikk nå siden hun publiserte et innlegg fra gjesteblogger HelseHilde på sin egen blogg.
HelseHilde har bl.a. noen mildt sagt sjokkerende uttalelser, ta for eksempel:
Kronisk sykdom er en illusjon, en merkevare produsert av dem som selger medisinen som holder deg avhengig av mer medisin.
De fleste som har kommentert saken og HelseHildes uttalelser, er rimelig enige om at det er oppsiktsvekkende at en så profilert blogger som Trine Grung slipper til slike uttalelser på sin blogg.
I desperasjon over egen eller andres sykdom er det mange som prøver «alt mulig» for å bli bedre. Når en type behandling som potensielt kan være farlig beskrives med slike påstander og modifiserte sannheter er det ganske opplagt at det burde følge med en advarsel, noe Trine ikke gir.
Det jeg ønsker å ta opp er hvordan Trine nekter å selv ta et standpunkt i denne saken. Flere som har kommentert stiller spørsmål til henne om hun stiller seg bak uttalselsen om at kronisk sykdom er en illusjon. Trine har hittil ikke svart, hun avleder heller med å presisere for n’te gang at hun finner HelseHildes reise inspirerende og at derfor ønsket hun å publisere hennes historie.
Jeg spør da, hva er problemet med å ta et standpunkt? Når man publiserer noe så oppsiktsvekkende på en egen nettside burde man vel også kunne fortelle om man er enige eller ikke i det ens egen gjesteblogger skriver om?!
At nevnte blogger i tillegg markedsfører seg selv som medieutvikler, og holder foredrag og kurs i sosiale medier gir meg litt hakeslepp om jeg skal være ærlig. Finnes det virkelig bedrifter i dette landet som ønsker å bli opplært i sosiale medier og blogging av ei dame som ikke engang tør å si om hun er enig eller ikke i innhold på egen blogg? Og som svarer på konstruktiv kritikk med beskyldninger om personangrep?
Måten Trine svarer andre bloggere på, samt i eget kommentarfelt gjør at jeg betviler sterkt at hun har noen kompetanse på hvordan man oppfører seg i en debatt på nett. I kommentarfeltet til VirrVarrs innlegg om «Uansvarlige Trine Grung» syter hun noen ganger om personangrep, før hun utrolig nok ber VirrVarr om heller å møte henne på kafè for å diskutere videre! Samtidig jubler hun i eget kommentarfelt over debatten som tar av, mens hun utad ønsker å roe ned? Eller hva er poenget med å dra en nettdebatt ut på gaten utenfor rekkevidden til resten av leserne?
Ja, Trine er flink til å få folk engasjerte. Det skal hun ha. Men å sette seg på sidelinjen og følge debatten uten selv å delta i diskusjonen hun har skapt synes jeg mildt sagt er merkelig. Ikke minst også skuffende.
Relevante innlegg fra andre blogger:
- Vås hos Trine Grung (Giktbloggen)
- Uansvarlige Trine Grung (Revolusjonært Roteloft)
- Eksperter som ikke virker – Tringe Grung og HelseHilde (Skepsisbloggen)
- Hva var logikken bak dette, Tringe Grung? (Undreverset)
- Om tro og legevitenskap (Haralds strøtanker)
Oppdatering: Etter litt leting på twitter finner jeg plutselig ut at der tør Trine å svare!
@Idsartha (ELisabeth/Delirium): @trinegrung Hadde ikke trengt blokke folk om du hadde svart på direkte spørsmål. Jeg prøver her og: Mener du at kronisk sykdom ikke finnes?
Svar fra Trine: @Idsartha jeg blokket noen som gikk til personangrep, ikke hvis de holder seg til sak. Nei jeg mener ikke det. Hilde sine ord
Fatter ikke hvorfor hun ikke kunne si det rett ut blant de over 200 kommentarene hun har fått, hvor flere spør akkurat samme spørsmål!
Born under a bad sign
S
- Væren: «La oss gjøre det en gang til!»
- Tyren: «Jeg er sulten, sleng over en pizzabit»
- Tvillingene: «Jeg må bare ta en telefon»
- Krepsen: «Når skal vi gifte oss, sa du?»
- Løven: «Var ikke JEG fantastisk?»
- Jomfruen: «Jeg må vaske lakenet»
- Vekten: «Jeg likte det hvis du likte det»
- Skorpionen: «Nå er du evig min»
- Skytten: «Dette var spennende, jeg må gå, ikke ring meg, jeg ringer deg»
- Steinbukken: «Har du ordnet økonomi?»
- Vannmannen: «Stilig, skal vi prøve igjen med klærne av?»
- Fiskene: «Hva var det du sa du het, igjen?»
Hvilket tegn er du? Kjenner du deg igjen?
Vitne til utroskap
Hva gjør man når man ser noe man selv ville ansett som utroskap? Hvordan skal man reagere? Hva med når det sitter flere i rommet, som ser det samme, vet det samme, og fortsatt ikke sier noe? Er dette akseptabelt?
Kommer alt ann på hvem du står nærmest? Er det den som er utro som er din nærmeste holder du kjeft, mens du plaprer løs om det er omvendt?
Hva er reglene her?
Storyen i kortversjon: På fest sitter to ekser sammen. Den ene singel, den andre absolutt ikke. De sitter tett sammen, ligger halvveis i sofaen og har tydeligvis en intim prat. Du har sett de snakke med hverandre mange ganger i løpet av kvelden, og du har sett blikkene. Du følger med selv om du ikke vil. Plutselig ser du et forsøk på kyss, selv om den ene av de trekker seg fort unna. Det har likevel ligget i luften lenge. Sekunder etterpå forsvinner de for å snakke mer sammen. Du vet de kun snakker, men praten kan de fleste gjette seg til. Du tenker at den ihvertfall går over din grense for utroskap. Noen kommenterer de, og lurer på når de skal slutte. Det har pågått lenge, over flere år. Tydelig en type «første og største kjærlighet». Bare synd den ene ikke er singel, ellers kunne det vel endt lykkelig. Festen er slutt, alle drar hver til sitt. Også de to som helst ikke ville...
Hva ville du gjort? Ser du på dette som utroskap? Hva er reglene for å si fra eller holde kjeft…?
7 dødssynder i parforholdet
- PC-bruk og tid
- Oppussing, tid og penger
- Avstand og krangling
- Barn og kontroll
- Pengepanikk og forbruk
- Usunne vaner og alder
- Utflyttede barn og tomhetssfølelse
What?
Det må da vel gå ann å lage en bedre liste enn det der? Eller i det minste kalle den noe annet, dette er da vel mer standard feller de fleste vet de kan havne i, enn akkurat dødssynder.
Dødssynder i et parforhol er vel mer noe sånt:
- Bruke vold
- Være utro
- Dominèring og manipulering av den andre
- Å tvinge gjennom saker for egen vinning, selv om den andre er sterkt imot
- Krangle om bagateller
- Nekte sex som «straff»
- Bruke penger uten å være enige
Mye av dette er selvfølgelig opplagt for de fleste, og det er vel derfor man kan si det er dødssynder også, siden man vet et parforhold normalt vil ryke om man oppfører seg slik.
Q – Hva er det verste noen kan gjøre mot deg i et forhold?
Skammen
U
I løpet av to tideler må du da ta valget. Vil du fremstå som en snylter eller en person som klager? Vil du virke så frisk og rask som du innimellom føler deg, og vise hvor superflott det er å være sponset av NAV, eller orker du å starte på den halvtimen det er å forklare kortversjonen av hva som feiler deg? Hva er verst? Snylting, eller klaging og fisking etter medlidenhet? Hva gjør du? Velg fort, før du avslører at du ikke vet hva du skal svare! Fort, fort!
Tankene ruller i superfart gjennom hodet, og innen du har tenkt ferdig tar du den enkle veien og sier du jobber på sykehjemmet, men er sykemeldt for en kort periode på grunn av en betennelse. Puuuh… Faren over.
(Eller er den det? Hva om dere vil bli bedre kjent, kanskje ender opp som kompiser? Når skal du fortelle om løgnen du først gav, for å slippe unna mistenksomhet og medlidenheten du ikke vil ha…?)
Det er vondt å føle skam.
Hva hører sommeren til? Grilling!
Etter måneder med vinter og kulde er det endelig sommer og grillsesongen nærmer seg.
Det er derfor viktig med en repetisjon av prosesser og rutiner rundt den eneste matlagingen en ekte MANN befatter seg med, ikke minst med tanke på hvilke risikoer de utsetter seg for (tennvæske, åpen ild etc.)
Når en mann tilbyr seg å grille skjer følgende:
Viktige forberedelser:
1. MANNEN TENNER/STARTER GRILLEN
Rutine:
2. Kvinnen handler inn all mat
3. Kvinnen lager potetsalat, grønn salat, en eller to sauser og forbereder dessert
4. Kvinnen marinerer kjøttet og legger det på et fat sammen med det nødvendige grillverktøyet og eventuelle krydder. Deretter bærer hun det ut til mannen som sitter ved grillen med en iskald pils i hånden
Her kommer mer viktig:
5. MANNEN PLASSERER KJØTTET PÅ GRILLEN
Flere rutiner:
6. Kvinnen leter frem tallerkener, glass, bestikk, servietter, spisebrikker og så videre
7. Kvinnen går ut til mannen og gir beskjed om at kjøttet brenner. Han takker henne og spør om hun kan gå inn å hente en øl mens han forsøker å redde kjøttet.
Viktig igjen:
8. MANNEN TAR BORT KJØTTET FRA GRILLEN OG GIR DET TIL KVINNEN
Enda flere rutiner:
9. Kvinnen bærer ut og dekker på med spisebrikker, tallerkener, glass, bestikk, servietter, salater, brød, poteter, sauser på bordet hun har lagt en ren duk på.
10. Etter maten tar hun alt av igjen og vasker opp.
Og det viktigste av alt:
11. ALLE TAKKER MANNEN FOR DEN UTSØKTE MATEN OG BERØMMER HAN FOR HANS FERDIGHETER
12. Mannen spør så kvinnen om hun har nytt fridagen uten middagslaging. Når han ser reaksjonen hennes, kommer han fram til at (det han har visst lenge) at det er umulig å gjøre en kvinne fornøyd…
(Husker ikke hvor jeg har funnet denne, den lå bare plutselig i kladd-haugen her inne.
)
Q – Er det du eller mannen som er grillmester hos dere?
Siste kommentarer