Noe av oppdragelsen ble da vellykka!

Vesla sitter på do, og jeg hører hun roper, men ikke hva hun sier, så jeg roper «Hæææ?»  tilbake. (Som den pedagogisk korrekte moren jeg er, falt det meg selvfølgelig ikke inn at jeg burde gå bort til doen for å høre hva hun sa.)

Vesla: Unnskyld!!

-Hææ? (Igjen..)

Vesla: UNNSKYLD!!!

-For hva da?

Vesla: Jeg rapa!

Joda, noe har faktisk gått inn. Selv om det fint kunne vært en mellomting…