Endelig er det noen som tør å rope ut om denne galskapen! Noen kvinner i Høyre har nå foreslått full frihet i foreldrepermisjonen. Og jeg er fullstendig enig!
Hvorfor skal noen familier lide fordi det finnes fedre som ikke tør å si hva de vil ha? For det er jo det som er grunnen til fars forebeholdte uker av foreldrepermisjonen*. Staten tror nemlig ikke at far selv klarer å diskutere seg frem til å få noen uker med barnet sitt. Er det virkelig rett at andre skal få svi på grunn av disse tøffelheltene?
Hva med de fedrene som ikke kan ta fri fra jobben i så mange uker? “Nei, er du så dum at du har en lederstilling, eller driver egen bedrift får du jaggu takke deg selv. Neimen om mor da skal få overta ukene dine, vi er heeelt sikre på at den egentlig grunnen er at mor ikke vil gi deg noen del av permisjonen.” Nemlig.
Det er ikke likestilling eller rettferdighet lenger når det er staten som tar avgjørelsen om hvem som “får lov” til å være hjemme med barnet.
Nevner man dette til de som er for fedrekvota og for tredeling av permisjonen, så får man dette utrolig intelligente svaret tilbake: Men hva med de fedrene som ikke får lov av mor? Eh, seriøst? Om disse fedrene ikke klarer å diskutere seg frem til tid med barnet sitt selv er det da virkelig selvforskyldt. Da kan de takke seg selv. At de sitter og klager over at mor tok all permisjonen viser bare hvor tafatte de er.
Det er mildt sagt utrolig at det i Norge skal legges vekt på hvor lav “rang” visse fedre har i familien sin, og at det attpåtil vektlegges så mye at familier med normalt vett i behold ikke får ta avgjørelser på eget vegne.
Go Høyre!! Disse tusseladdene kan sitte og surmule for seg selv.
*Har du noe annet argument for hvorfor man skal ha fedrekvote, sleng det gjerne ut!! Samme hva det er, men begrunn! Jeg kan virkelig ikke se en eneste annen logisk grunn til hvorfor en familie ikke skal få bestemme dette selv..
Loading ...
Liker
Postet i 
Venstresiden er, og har alltid vært, overbevist om at voksene mennesker ikke er istand til å ta selvstendige og ansvarlige valg. Deres frykt for hva som kunne komme til å skje hvis vi fikk noe så skummelt som frihet til å selv velge hvordan vi fordeler samværstid med våre egne barn, er en glimrende illustrasjon på dette. Selv privatlivet skal reguleres ned i den minste detalj.
Helt enig! Akkurat på samme måte som at det er helt idiotisk å kvotere inn kvinner i styrer og legge til rette for kvinner i mannsdominerte yrkesgrupper. De som har lyst klarer dette helt fint selv. En mann som er mann klarer helt fint å få sinn del med pappaperm. At man ikke kan tjene opp egne permisjonspenger men må gå ut ifra konas lønn er selvfølgelig rett og rimelig.
Du etterspør grunner for å bevare denne ordningen. Egentlig er jeg prinsipielt mot alt som har med kvotering å gjøre. Men det er et nyttig verktøy når samfunnet ikke er optimalt (med andre ord, sånn som absolutt alle samfunn er).
Men jeg merker jeg blir kraftig provosert av kvinner som alltid går for at kvinner skal kvoteres inn i ditt og datt og at mor skal ha 6 uker mens faren skal ha 0 og niks.
Vi har likhetsprinsipp og vi har rettferdighetspinsipp her i Norge. Ingen av disse blir ivaretatt med noen som helst form for kvotering eller kjønnsbestemte forskjeller. De vil at mor skal ha rett til 6 uker + det familien samlet bestemmer hva som er best for dem. Dette kan bety at mannen sitter igjen med ingen tid til sitt nyfødte barn. Her fremhever vi bare våre gamle kjønnsroller hvor kvinnen er hjemme med barnet mens mannen er ute og tjener inn penger for familien.
Vil vi tilbake til 60 tallet hvor vi hadde en av verdens laveste kvinnedeltagelse i arbeidslivet? Er det ikke bedre at vi prøver å balansere det litt?
Du har ett forskrudd syn på samfunnet når du mener at ikke kvinner kan være dominante i ett forhold. Vanligvis greier man å diskutere seg frem til en fordeling, men tror du mange menn virkelig vil gå ut i en kjempediskusjon hvis mor setter seg på bakbeina og vil ha alt selv? Kanskje også truer med å dra fra han hvis ikke hun får det hun mener er rett?
Du snakker om tøffelhelter. Dette punktet var det som fikk meg til å tenne på alle plugger. Det finnes forskjellige typer kvinner og det finnes forskjellige typer menn. Er det riktig at vi kvoterer og gir fordeler kun til et av kjønnene? Mener du at det kun skal være kvotering for kvinner inn i mannsyrker og ikke motsatt? Det er uhørt at noen omtaler en del av et kjønn som en mindreverdig del av samfunnet. Oi, mener å ha hørt dette før. I kvinnekampen. Hvis kvinner skal ha samme rettigheter som menn, så må menn ha like rettigheter som kvinner.
Du og høyrekvinnene står på barrikadene for å sloss igjennom ensidede kvoteringsforslag som kun gagner ett av kjønnene, og sloss med nebb og klør hvis noen prøver å gjevne det ut litt.
Hvis du mener at dette ikke er for å fjerne mennenes deltagelse i sitt nyfødte barns oppvekst, hvorfor har du så i mot det da? Nå har menn en del, kvinner en større og så kan man bestemme innbyrdes med resten.
Det eneste som kan skje hvis fedrekvoten blir forandret til at familien skal bestemme alt selv er at i noen ekstreme tilfeller vil mor kreve all tid med barnet selv.
Vi legger kun til rette for at en dominant mor skal kunne ta all tiden selv, og ikke nå hvor far har en lov som sier at han har rett på en hvis tid.
Forslaget har ingen positive sider ved seg og bryter med en haug av prinsipp vi har i norsk og internasjonal politikk. Er tilretteleggelsen for ekstreme kvinner en sa du virkelig vil sloss for?
Jeg vil også si at det er naturlig at mor har mer tid til barnet enn far. Det er jo et naturlig bånd mellom dem som er sterkere enn mellom far-barn. Derfor mener jeg det er bare positivt at menn får en fastsatt til til å knytte sterkere bånd med barnet. Det øker kun familiens bånd mellom hverandre.
Og hvis du fremdeles mener at kvinner ikke kan være dominant og bedrive vold/trusler for å få det som de vil bør du ta en titt på statistikk for familiebråk og politiets/psykiatrien sine tall og mørketall som viser menn som blir utsatt fra vold og trusler fra kvinner.
Det er også nok av syndromer og sykdommer en mor kan få som har med fødselen å gjøre. Som oftest er det bedre at de kommer seg ut i samfunnet igjen og ikke blir låst inne med seg selv så lenge som mulig.
Forslaget legger kun til rette for at kvinner kan dominere menn enda mer, der hvor det skjer. En funksjonell familie vil kunne greie å løse dette helt uten et eneste problem med det nåværende lovverket. Jeg misliker at folk ikke går prinsipielt inn for kvotering, men kun det som kan gagne dem selv. Vil du støtte dette forslaget hvis mor sin bestemte tid går ned til 0 uker og kun kan bli tatt ut med egenmelding? Da kan jo familien bestemme alt selv i så fall….. Det hadde vært det prinsipielle standpunktet som hadde vært “riktig”. Og vi kan jo alle være enig om at dette hadde vært helt uansvarlig og totalt feil.
Heldigvis kommer dette forslaget aldri til å gå igjennom. Dette er desverre bare en sak høyre kommer til å tape stemmer på. Noe jeg egentlig synes er synd, for jeg vil heller ha ett sterkt høyre enn ett sterkt frp.
Den ekstreme feminismen er gått ut, pragmatiske menneskesyn er på vei inn mer og mer. Dette synet fra høyre kvinnen er bare et siste krampetrekk fra den utgåtte feminismen. Den nye generasjonen har et helt annet syn på mennesker enn de foregående. Å skille innvirkning, kraft og andre inndelinger ved kjønnslinjene er bare utrolig idiotisk og er noe som er på vei ut. At naturen har lagt visse forskjeller på oss er noe man bare må akseptere, men hvor store forskjeller er det? Kvinner føder og har innover tiss. Menn må være med på unnfangelsen og har utover tiss. Noen større forskjell enn det finnes det ikke. Denne kjønnsrasismen er noe vi er ferdig med for evigheter siden, bortsett fra tilfeldige Ottar medlemmer.
For det første er jeg imot kjønnskvotering i yrker og ellers i samfunnet. Jeg har heller ikke nevnt dette i innlegget, så hvorfor du automatisk tror jeg er “en av de” forstår jeg ikke.
Jeg ser poenget ditt (som jeg mener kommer av uvitenhet) med de seks ukene som er forebeholdt mor, men her glemmer du en viktig ting. Kroppen, og fakta om hvordan den fungerer.
En kvinne er i barsel fra to timer etter fødsel frem til seks uker etter fødsel. Det er ikke på grunn av barnet at de seks ukene er forebeholdt mor, det er på grunn av mors helse. En fødsel er en påkjenning, og de seks ukene er det det beregnes å komme tilbake i normal form igjen fysisk sett. Så de seks ukene holder jeg faktisk utenfor diskusjonen. På samme måte som jeg holder de to ukene far har krav på etter fødselen utenfor diskusjonen. (Her er jeg nemlig for at far skal ha to betalte uker fri etter fødsel, gjerne mer, fordi kvinnen ofte er i dårlig fysisk stand, og fordi far skal få bli kjent med barnet da det er nyfødt. Det er foreldrepengene etter de seks ukene jeg skriver om i innlegget.)
Du gir meg egentlig ingen nye argumenter her. Om noen menn er så tafatte at de ikke orker en diskusjon med en dominerende kone, så burde da vel ikke det være mitt problem? Burde det ikke da heller satses på samlivskurs og veiledning?
Du ser kun det negative for de familiene som har maktforskjell mellom seg om forslaget hadde gått gjennom. Klarer du ikke se urettferdigheten for de familiene som rammes negativt av dagens lovverk?
Faren til mitt barn hadde minimalt av muligheter for å ta permisjon på grunn av jobben. Heldigvis var det fortsatt bare fire ukers fedrekvote da vi fikk barn, men bare det gjorde situasjonen vanskelig for oss. Hadde det vært flere uker måtte vi sagt fra oss de, for han kunne ikke være så lenge borte fra jobb. Er det rettferdig at noen må putte barnet i barnehage flere uker før andre, fordi far ikke kan (eller vil) ta permisjonsukene sine?
Nei, ved et slikt forslag legger man også tilrette for at far kan si fra seg sine uker om han ikke har mulighet til å ta de, uten at det går utover barnet. For det er jo barnet vi skal tenke på, ikke sant? Ti uker er mye for et barn på under ett år, mye utvikling skjer i løpet av noen få uker. Trenger ikke barnet de ti ukene ekstra før det kastes ut i en barnehagetilværelse? Hvorfor skal barnet straffes fordi far ikke kan ta fri? Hvorfor i alle dager skulle ikke mor fått benyttet seg av de ukene da?
Nei beklager, du kommer bare med de samme argumentene som “alle andre”. At mor da vil kunne bestemme alt, og far må føye seg. Fedre må da jammen meg klare å kjempe sine egne kamper. Hva er det kvinner har gjort de siste hundre årene? Både på hjemmebane og i arbeidslivet. På hjemmebane har kvinner stort sett tatt saken i egne hender, og det får da også far gjøre. Om mor truer med å gå, hvilken kvinne er det da å samle på for mannens del? Hadde han da ikke hatt det bedre uten henne? Eller er problemet da at han da måtte gått en ny kamp for å fortsatt få være far, med regler om samvær og barnefordeling?
Kjemp kampene deres ved å ta de fra roten, istedet for å kreve at lovverket fikser det ved å kvotere inn pappatid, noe som tydeligvis kun rører i overflaten av tøffelheltenes mange kone-problemer.
Forresten…
Joda, om man er vanlige arbeidstakere så. Det er der problemet ligger. Hva med de fedrene som ikke like lett kan ta ut en haug av uker til permisjon? Det finnes selvstendig næringsdrivende, og det finnes lederstillinger i knøttsmå bedrifte. Hvor det ikke er bare lett å ta seg fri i flere måneder.
Med unntak av mors 9 veker kan all permisjon tas ut som såkalt fleksibel permisjon, dvs ar arbeidstaker og arbeidsgiver blir enige om delvis uttak over ein periode fram til opptil 3 år etter fødselen. Fedrekvoten kan dermed tas ut som ein dag i uka i eit år, på alle planleggingsdagane i barnehagen i eit par år pluss eit par ferieveker ekstra, eller kva dei no blir enige om. Det einaste som trengs er at man blir enige… (Fellesdelen av permisjonen kan også tas ut fleksibelt på samme måte.)
Hallo!!!??? Hvordan greier du å koble kvotering inn i yrker med en “plikt” til å ta permisjon??
Hvis din argumentasjon skulle hatt noe for seg måtte jo kvinner blitt tvunger ut i arbeid. Jeg er selv imot enhver form for kvotering, fordi den rammer enkeltpersjoner. Å bruke historiske tall er ikke redelig mot en persjon som på egenhånd står like sterkt eller sterkere enn en av annet kjønn, og det er heller ikke rettferdig mot en eier av bedrift som søker etter personlighet mer enn kunnskap, men å få dette linket mot permisjon, ja det er fantastisk.
Hvis man holder seg til problematikken så bør man argumentere hvorfor staten av prinsipielle, eller statistiske grunner skal tvinge en familie til å ta et bestemt valg. Likestilling har ingenting med dette å gjøre, og at kvinnen har de første 6 ukene vil ingen med normalt omløp og erfaring ha noen protester mot. Med likestilling kunne man i utgangspunktet gitt halvparten av tiden til hver enkelt+ med rett til å ta hele, så kunne de avtalt annerledes selv. Har mannen eget firma eller lederstilling (eller er totalt udugelig ovenfor barn e.l.) bare ta kortere tid, og mor lengre, uten at arbeidsgiver kan si noe og motsatt. Så er det faktisk en selvfølge at de som er hjemme får bidrag i henhold til egen lønn eller egen tidligere innbetaling…. å skylde på budsjettet da er bare patetisk….
Vel, er ikke så sikker på at jeg er enig med at det burde være fedrekvote, men det betyr ikke at jeg ikke synes fedre bør være hjemme like lang som kvota er.. eller lengre. Greit nok er kanskje i noen tilfeller mannens jobb bedre betalt, og kanskje han har et større ansvarsområde som gjør at det er vanskelig å ta fri.. men jeg synes at om man bestemmer seg for å få et barn må man regne med såpass. Vi lever i 2010, begge foreldrene bør KUNNE ta seg like mye av barnet, selv om kanskje ikke avgjørelsene som blir tatt ender på 50/50.
Tenker du forressten på mødrene som ikke tjener like bra som ektemannen, og som (om det ikke fantes en kvote) kanskje VIL tilbake i jobben, på tross av dette? Kanskje de ikke har noe annet valg enn å bli hjemme med barnet fordi pappa synes at hans jobb er viktigere og ikke vil ta seg fri? Selv tror jeg nok jeg hadde styrt langt unna menn som dette, men noen ganger ender man vel opp i en situasjon der mannen føler at hans jobbsituasjon er viktigere å ta vare på, men det blir feil.. for i denne situasjonen skal man sette barnet og foreldrene først.. og noen ganger kan sikkert en sliten hjemmemamma trenge et par uker tilbake i jobb.
Veldig enig i det du skriver. Ikke minst burde fedre få utregnet permisjonspenger etter egen lønn, ikke etter mors.
Far får beregnet lønn under permisjon utfra egen lønn, ikke utfra mors. Men per i dag har ikke far rett på noe permisjon hvis ikke mor er i arbeid eller i skole den tiden han skal ta permisjon. Og det er også mors arbeidssituasjon før fødsel som avgjør om far får permisjon.
Far bør selvfølgelig ha selvstendig opptjeningsrett til permisjon, men vi må nok beholde pappakvoten noen år til. Hvis ikke vil vi få en full reversjon i utjevning av kjønnsrollemønstre her til lands.
Jeg tok forresten ut all permisjon her i hjemmet da vi fikk tvillinger og siden jeg er mann måtte min kone studere på fulltid mens jeg hadde permisjon, ellers hadde jeg ikke fått noe.
Og siden jeg er mann og ikke kvinne hadde jeg 15 uker mindre. Siden jeg tok hele permisjonen fikk jeg fratrekk for de seks ukene som er forbeholdt mor og for hele fedrekvoten. Altså en får ikke fedrekvoten fordi en tar mye mer enn fedrekvoten. Litt rart…
Det er heldigvis slutt på at fedrekvoten trekkast frå viss berre far har tjent opp rett til permisjon no. No er det kun frådrag for dei 9 vekene forbeholdt mor.
Eg vil anbefale deg å ta ein titt på NAV sine nettsider om Svangerskap, fødsel og adopsjon (http://www.nav.no/Familie/Svangerskap%2C+f%C3%B8dsel+og+adopsjon) – det virker som du treng lese deg opp littegranne på dagens lovverk.
I dag funker det i korte trekk sånn:
Viss mor har jobba minst 50% 6 av dei siste 10 mnd, har ho opptjent rett på foreldrepengar.
Då får ho 9 veker permisjon (3 før termin, 6 etter fødsel), og far får 10 veker. I tillegg får dei 27 (eller 37 med 80% lønn) veker til fri fordeling akkurat som dei vil. Alt dette betaler Staten lønn opptil 6G (ca 437000) for. Mor og far får utbetalt i forhald til si eiga lønn, dvs at viss mor har jobba 70% i ein stilling med full årslønn på 200.000 og far har jobba 100% med årslønn på 430.000 så får mor utbetalt stønad basert på si årslønn på 140.000 og far får ut frå si på 430.000.
Viss mor har jobba færre enn 6 av dei siste 10 mnd har ho ikkje rett på foreldrepengar. Då får ho i staden eingongsstønad på 35 263 kr. Far mister då retten på fedrekvoten.
Men, viss far har jobba 6 av dei siste 10 mnd så har han LIKEVEL rett på foreldrepengar, *dersom* mor går ut i jobb eller tar utdanning eller om ein kombinasjon av dette, alt på fulltid (dvs over 75%). Far kan då motta foreldrepengar i 46/56 veker minus dei 9 vekene som er forbeholdt mor (som du seier er desse vekene av helsemessig betydning). Foreldrepengane er då basert på hans inntekt, utbetalt til han.
Alt eg nemner over her kan du lese om på NAV sine sider – ikkje nødvendigvis lettfatteleg, men det står no iallfall der.
I staten og i mange bedrifter (eg har ikkje tal på kor mange det gjeld, men eg trur det gjeld veldig mange store bedrifter, bla. alle dei store tidlegare statlege bedriftene som no er blitt privatisert) dekkes mellomlegget mellom 6G og faktisk lønn av arbeidsgiver, i tillegg til at fulle feriepengar utbetalast. Dette gjeld i såfall både kvinner og menn, og for både sjukepengar og foreldrepengar.
Disse 10 ukene passer nok for majoriteten her i landet, jeg vil tro ganske sikkert at det er et fåtall hvor det passer dårlig, og da vil jeg tro at det er mulig å søke fritak for far(vist det er så små muligheter for han å ta permisjonen). og ellers så er jeg nok veldig enig med Morten her
Det skal veldig mye til for å få overdratt fedrekvoten til mor, så det å gå gjennom en slik papirmølle med klaging og så videre, tar nok så lang tid at permisjonen for lengst er over om man i det hele tatt skulle fått det innvilget..
Jeg synes mannen bør få alt av permisjon, så kan kvinnen ha ferien sin på jobb.
jeg kunne ikke vært mere enig med deg i denne saken.. I vårt tilfelle så er det svært vanskelig for far å ta disse uken, i allefall alt. Jeg blir også veldig provosert av at andre skal sitte å fortelle hva som er riktig i vårt tilfelle. På flere forum er det mange som påpeker at fedre som ikke er hjemme med barnet, ikke får like god kontakt med det. Det stemmer overhodet ikke med mine erfaringer og observasjoner. I svært mange tilfeller er det tvert imot. Et døgn har 24 timer og man er på jobb som oftest i 8, så det er ikke sånn at man overhodet ikke har tid til barnet sitt når man jobber..
Jeg er selvfølgelig for at far går litt hjemme han også, men i noen tilfeller er dette vanskelig å da er det helt idiotisk at det skal være enten eller ..
Å diskutere hvem som skal ha permisjon og hvor lenge kan vi legge på hylla for nå. Det er dessverre slik i vårt samfunn at om mor ikke har gjort alt riktig i forkant av permisjonen, dvs vært i arbeid lenge nok til å ha retten til permisjon, er det ingen som får permisjon.
Om noen kan forklare meg, slik at jeg kan nikke med hodet og si “aha…da skjønner jeg” hvorfor far (som har vært i jobb hele tiden) ikke kan ta hele permisjonen eller dele den med mor hvis mor ikke har jobbet lenge nok til å ha opparbeidet seg permisjon, da skal jeg ikke si noe mer. Inntil det er besvart er det over hodet ikke interessant å diskutere lengden og hvem som skal ha hvor mye permisjon!!!
Snakk om likestilling. Barnet skulle hatt de samme rettighetene uansett…
And that’s the point….
Dette gjelder ikke barnets rettigheter, men kun en interresse i å detaljstyre livet til alle familier. Krav om fordeling på en eller annen måte skyldes manglende evne til å se at familier er forskjellige. Enkelte barn har best av å være sammen med mor, andre barn har best av å være med far.
Barn har ingen rettigheter når det kommer til hvem som skal være hjemme , og bør heller ikke få det – slik sosialistene vil. Mor og far er ofte flinke til forskjellige ting, men siden sosialistene har funnet ut at de fleste barn har godt av å ha far hjemme mye ønsker de å tvinge alle fedre til å være hjemme mye, uavhengig av økonomiske, sosiale eller andre virkinger, for de har aldri, og jeg gjentar aldri, hatt evnen til å se at folk er forskjellige. Av den grunn kan du sikkert glemme at far skal få selvstendige økonomiske rettigheter – for flertallet er jo fornøyd – og da kan enhver sosialist glemme et mindretall. De glemmer også at de det rammer er de som i hovedsak betaler kostnaden for de goder de påstår at de har sørget for.
Som du ser kan jeg forklare deg, forhåpentligvis så du nikker, hvorfor det ikke er slik at far – i ditt eksempel – kan ta mer permisjon uten at familien, og barnet, taper på det. For i sosialistenes hode teller ikke slikt. De har en eller annen statistikk på lager som viser at det ikke rammer flertallet, det flertallet de trenger for å få sine egne goder i 4 nye år.
Takk for det! Så koselig!
Du har glemt ett punkt her. Kyniske bedriftseiere..
Jeg jobber i en bedrift med 95% mannlige arbeidere. Vi får egentlig ikke lov å ta permisjon. Dette blir ikke sagt direkte til den som tar permisjon, men det blir snakket skikkelig mye drit om de fra ledelsens side når de er borte.
Det samme gjelder hvis man er borte hvis barn er syke eller de har andre problemer som mobbing etc.
Det er ofte små omrokkeringer på jobben. Da benytter ledelsen seg til å ta bort visse stillinger for å få bort de som tar fri. Ja du leste riktig.
Dette skjedde sist for 19 dager siden, når sistemann ble sparket.
Han hadde permisjon sist kona var gravid. Når sjefene fikk rede på at hun skulle føde om 4-5 mnd ble han oppsagt et par uker etterpå. Da var stillingen “borte”. Han gikk ut prøvetiden og så var han borte et par uker før kona skulle føde.
Andre som har hatt noe fri slik blir ikke tatt med på lønnsoppganger eller får bedre stilling.
Bare på vår avdeling er 4 sagt opp pga kona er gravid og de har tatt fri etc.
Nå skal vi vente 1 mnd og så ansette en som kan gjøre akkurat samme jobben. Stillingen har kanskje en litt annen beskrivelse under ansettelsen, men den vil bli forandret straks prøvetiden er ferdig.
Så dette har ikke noe med frivillig valg. Hadde det ikke vært tvang hadde vi ikke fått noe tid med barnet. Sånn er virkeligheten for mange.
Vi er ikke alle ansatt i staten.
“Om disse fedrene ikke klarer å diskutere seg frem til tid med barnet sitt selv er det da virkelig selvforskyldt. Da kan de takke seg selv. At de sitter og klager over at mor tok all permisjonen viser bare hvor tafatte de er.”
Jojo, men da får vi stenge krisesenter for damer som blir banket av mannen siden de får bare skylde seg selv når de er så tafatte og lar seg bli banket opp….
Poenget med sånne ordninger er for det meste å beskytte de svake, ikke de sterke.
“Om disse fedrene ikke klarer å diskutere seg frem til tid med barnet sitt selv er det da virkelig selvforskyldt. Da kan de takke seg selv. At de sitter og klager over at mor tok all permisjonen viser bare hvor tafatte de er.”
Jojo, men da får vi stenge krisesenter for damer som blir banket av mannen siden de får bare skylde seg selv når de er så tafatte og lar seg bli banket opp….
Poenget med sånne ordninger er for det meste å beskytte de svake, ikke de sterke.
Eg har nokre lenker til statistikk på bloggen min. I 2006 var det 223 menn som tok 6 veker permisjon, to år seinare var dette auka til 16000. Eg klarer faktisk ikkje tru anna enn at det aller aller aller ALLER meste av auka skuldast lovendringa som aukte fedrekvoten frå 4 til 6 veker… ein skal vere rimeleg naiv for å tru det er ei plutseleg haldningsendring….
Dessverre trur eg ikkje haldningane er så mykje annleis i dag heller, så eg trur ikkje dei fleste fedre automatisk ville ta lang permisjon viss det ikkje var eit element av press der. Og eg trur dei fleste barn har veldig godt av at far er heime med dei nokre veker, og ikkje minst trur eg dette er sunt for samlivet mellom foreldra sidan også far får sjå kordan ein kvardag – ikkje helg, ferie eller ei stakket kveldsstund – med barn artar seg.
100% enig med deg! Men først og fremst burde også mannen ha rett på permisjon dersom han har jobbet 6 av de 10 siste månedene. Det er utrolig urettferdig at mannen ikke får permisjon dersom kvinnen ikke har jobbet nok (eller jobbet i det hele tatt).
Helt klart! Fatter ikke at de kan sitte og snakke om at det å fjerne fedrekvoten vil hemme likestillingen, mens mannen er avhengig av hvordan kvinnen jobber for å få ta ut permisjon. Dèt nevner de ikke med ett ord.. Dobbeltmoral!
Så fordi en regel ikke er perfekt, så kan man ikke argumentere for at en helt annen regel gjør verden bedre?
Jeg elsker alt annet du skriver!*
*Redigert.
Nå er det snakk om å fjerne en regel kjære deg. Fjerning av en regel som ifølge de i toppen vil sette likestillingen sååå mye tilbake. Mens det da virkelig er andre ting de burde prioritere å bruke energi på i denne saken, som feks. å gi far egne opptjeningsmuligheter. For det at fedre ikke har det gir ihvertfall ikke likestilling.
Far HAR rett på permisjon dersom han har jobba 6 av dei siste 10 mnd (samme kravet som for at mor skal få foreldrepengar i staden for eingongsstønad). Han kan då ta ut den delen av permisjonen som ikkej er forbeholdt mor, dvs 37 veker med 100% lønn eller 47 med 80% FORUTSATT at mor anten jobber, studerer eller kombinerer desse to i tilnærma full stilling (minst 75%).
Om mors aktivitetskrav ikkje er heilt oppfylt, får han mindre permisjon, om mor er heime (arbeidssøkande, trygda etc) får han dessverre ingen permisjon.
Dette kan du lese meir om hos NAV, klikk deg inn på Familie og “Svangerskap og fødsel”-delen, det er ei eiga side der med info spesielt til far. (At han mister fedrekvoten, som det står om der, betyr at han ikkje kan vere heime samtidig med mor (det kan man under fedrekvoten), ikkje at ukene mistast dersom far tar ut heile permisjonen.)
Som Magni har nevnt flere ganger bør du lese deg litt opp på saken. Hva er egentlig din agenda med denne saken? Hvis det er å få en mer rettferdig permisjonsordning så går du veldig feil til verks. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har masse kunnskap innenfor dette feltet. Men har nettopp hatt en fetter som har fått barn og brukt sin tid med barnet, mens mor gikk videre med utdanningen. De hadde ikke trengt den lovbetemte tiden, men hvor skader den, når vi får den mer rettferdig?
Å fjerne farspermisjonen har abolutt ingenting for seg. Se på tallene Magni viser til. Det er jo systemet som var før lovendringen du vil tilbake til. Hvordan kan du forklare en økning på 7174% på kun 2 år?
Jeg skjønner på visse punkter hvor du vil. Å ha en mer rettferdig fordeling er bare bra. Det bør du sloss for og forhåpentligvis så vil det bli en forandring til det bedre.
Men å ville fjerne den delen av loven som faktisk har fungert best av absolutt alt, er helt feil vinkling på saken. Dessverre taper dine andre, noen gode, grunnlag når du bruker denne saken fremmet av kvinneforumet til høyre.
Du vil at vi skal få en bredere debatt rundt denne saken. Det er bra. For nå er det snevert på farspermisjon eller ikke.
Tittelen din er forkastelig. Det er det samme som jeg skulle sagt:
“Hvorfor må noen lide i fengsel, fordi noen jenter ikke lar seg voldta rolig.”
Både meningene dine som kommer frem i de andre kommentarene dine bør ikke henge under den tåpelige overskriften din eller være direkte koblet til idioti forslaget til høyre kvinnene.
Heldigvis kommer aldri et så tåpelig forslag å gå igjennom og godt er det!
Dessverre er det litt flaut å lese deler av innleggene dine, spesielt etter at du har fått linket relevant, unektelig informasjon. Dette er en sak det virker som du brenner for; ta deg tid til å sette deg inn i saken. Feilinformasjon er bare tåpelig og gagner absolutt ingen.
Det er fedrekvoten jeg diskuterer. Det er fedrekvoten innlegget handler om. Og at det ikke er valgfritt hvem som tar ut disse ukene.
Når mor har arbeidet i minst halv stilling før fødselen, er:
* tre uker før og seks uker etter fødselen forbeholdt mor.
* ti uker forbeholdt far. (fedrekvoten)
Det at jeg har tatt feil på fars selvstendige opptjeningsmuligheter er jo bare flott. Det jeg leter etter, men ikke finner er (det tidligere?) lovverket om hvordan pengene til fedrekvoten ble beregnet.