Drit i ungen; gjør hva du vil!
Nok engang kan vi dessverre se hvordan mange altfor kvinner mener det skal være å ha barn…
Dorthe Skappel som skal bli bestemor, sier til Dagbladet at hun har gitt noen råd til sin gravide datter. Hun har blant annet rådet Maria til å ikke tenke på babyen som noe hinder for hennes videre karriere.
— Mitt beste råd er å ta med ungen overalt og ikke la seg hindre av at man har en baby.
Nei selvfølgelig, unger kan man jo drasse med seg. Og babyer sover jo uansett. Prioriter det du vil, babyen skal ikke være en stopper for noe.
Eh, hallo?? Se på alt stresset barn vokser opp med idag, se på alle urolig unger rundt omkring. Hvorfor i huleste skal man ikke prioritere barna når man har valgt å få de? Hvorfor skal man ikke prøve å gi barna en rolig hverdag, med trygge og gode rutiner?
Hvor kommer alle disse holdningene fra? De finnes jo overalt! Folk drasser med seg små babyer på kafeer, selskap, trening, kino og jobb bare fordi «babyen skal ikke være noen hindring». (Og gjerne flere ganger i uken..) Hva er galt i at babyen er en hindring? Hva er galt med å sette babyens behov først? Hva er det som er feilen ved å gi barna ro i hverdagen, uten stress og mas?
Mange påstår at babyer og små barn ikke trenger rutiner, og de vil heller gjøre barna fleksible.
Jepp, fleksible barn vil vi ha. Som ikke har den minste anelse på forskjellen på kl sju eller ti om kvelden. For det er jo så bra må vite, siden foreldrene da kan fortsette med sitt liv og sine prioriteringer.
Men hva med ro da? Og å bli kjent med verdens i rolige, trygge og vante omgivelser? Er det noen som klarer å gi noe svar på hvorfor det visstnok ikke er viktig?
Det jeg synes er verst med Dorthe Skappels utsagn er hvordan det beviser folk syn på dette nå. Mødre er stolte når de kan si at de fortsatte karrieren med baby og barn. De er stolte av å kunne si at ungen ikke lagde noen hindringer for livet deres, og av de prioriterte som før. De er stolte av kunne fortelle om ungen som sovner samme hvor og samme når.
Seriøst, jeg kjenner jeg blir sint på disse barnas vegne. Og jeg vet det er nyttesløst å prøve og forklare mer. Enhver med sunn fornuft burde da fatte at barna er det viktigste og bør gå foran alt…
Men nei, i dagens samfunn skal du drite i ungen og gjøre som du vil. Og attpåtil høste heder og ære for det.
Jeg er helt enig med deg…barnas behov først…de er ufrivillig født og er fra naturens side totalt avhengige av foreldrene for å overleve. I tillegg har de krav på en barndom tuftet på barns behov og ikke de voksnes. Det er vi voksne som skaper barndommen, og det er vårt ansvar å oppdra barna slik at de engagn blir ansvarlig voksne som kan bidra med noe positivt i samfunnet og verden.
Selv er jeg hjemmeværende husmor og mamma til fem. Opplever ofte å bli sett ned på for de valgene jeg har tatt, og det er jo ikke akkuratt en økonomisk lønnsom situasjon, men jeg ville faktisk ikke byttet bort tiden med barna med noe annet.
Liker du kommentaren?
0 
0
Nettopp!
Takk for kommentaren! Har skrevet ett annet innlegg her som også omhandler noe av det samme; Forventer mødre for mye av seg selv, eller er det samfunnet som gjør det?
Der nevner jeg også dette med at man blir sett ned på om man velger å prioritere barna, som du forteller om.
Liker du kommentaren?
0 
0
«Det jeg synes er verst med Dorthe Skappels utsagn er hvordan det beviser folk syn på dette nå.»
Folks syn? Hvilket folk? Alle sammen? Eller kun noen få? Eller kun Dorthe? Mener du mitt syn også? Hvordan vet du mitt syn?
Dorthe snakker ikke for meg.
JEG snakker for meg. Mitt syn er ikke Dorthe sitt syn.
Jeg tror vi skal enes om at det som er riktige prioriteringer for meg, tregner ikke være riktige prioriteringer for deg. Det være seg barn, karriære, bruk av tid og hvordan leve dette livet. Du kommer til å møte mennesker som er enige med deg og er lik deg i dine prioriteringer. Og du kommer til å møte mennesker som gjør ting i livet anderledes enn deg, vil noe annet enn deg, og som også har rett til å gjøre nettopp det.
Jeg respekterer deg for det du tror på, det synet du har på barn og tiden med de. Jeg skjønner hva du mener, argumentasjonen din er god og innsiktsfull.
Likevel har jeg rett til å velge og mene og gjøre anderledes enn det du mener.
Liker du kommentaren?
0 
0
Neida, det som er riktige prioriteringer for meg trenger ikke å være det for deg. Men om det er rette prioriteringer for deg er det heller ikke sikkert det er det for barna dine.
Og ja, du har rett til å velge og mene annerledes enn det jeg gjør. Men jeg kan dessverre ikke gjengjelde respekten ovenfor folk som prioriterer bort barna sine. Siden du presiserer at hver enkelt kan mene hva de vil, så tar jeg det for gitt at du er en av disse. Disse som nettopp Dorthe gir ett eksempel på. Som jeg dømmer og kritiserer og gjerne setter i bås. Uten dårlig samvittighet.
Ungene våre kan ikke velge livene sine selv, det er vi som må ta avgjørelser om hva vi tror er best for de. Ikke hva som er best for oss, selv om mange lever i en tro på at velger de det beste for seg vil barna få godene av det med mer lykkelige foreldre.
Så selv om du som person har rett til å mene og velge hva du vil, er jeg ikke enig at man som mor eller far har den retten. Prøv gjerne å overbevise meg om noe annet, selv om jeg tør påstå ingen vil klare å komme med passende argumenter for det.
Kanskje du kan fortelle hva ditt syn er og da? Siden det ikke er Dorthes syn?
Liker du kommentaren?
0 
0
Helt enig med deg.
Det kan virke som om unger er den nye «prada-vesken». Skal man være skikkelig hot, så skal man være vakker, moteriktig, ha karriere og ha barn – gjerne to – som knapt nok ser noe til sine foreldre. Ser veldig fint ut for imaget, da…..
Mangel på rutiner og dette stresset gjør at ungene aldri greier å slappe av fra de er babyer. Når de kommer til skolen henger de i gardinene og må ha hjelp fra psykolog….
Velger du å få barn er det barna som skal prioriteres. Ikke foreldrene. Dette er mennesker, ikke pyntegjenstander.
Liker du kommentaren?
0 
0