Det er derfor viktig med en repetisjon av prosesser og rutiner rundt den eneste matlagingen en ekte MANN befatter seg med, ikke minst med tanke på hvilke risikoer de utsetter seg for (tennvæske, åpen ild etc.)
Når en mann tilbyr seg å grille skjer følgende:
Viktige forberedelser:

1. MANNEN TENNER/STARTER GRILLEN

Rutine:
2. Kvinnen handler inn all mat
3. Kvinnen lager potetsalat, grønn salat, en eller to sauser og forbereder dessert
4. Kvinnen marinerer kjøttet og legger det på et fat sammen med det nødvendige grillverktøyet og eventuelle krydder. Deretter bærer hun det ut til mannen som sitter ved grillen med en iskald pils i hånden
Her kommer mer viktig:

5. MANNEN PLASSERER KJØTTET PÅ GRILLEN

Flere rutiner:
6. Kvinnen leter frem tallerkener, glass, bestikk, servietter, spisebrikker og så videre
7. Kvinnen går ut til mannen og gir beskjed om at kjøttet brenner. Han takker henne og spør om hun kan gå inn å hente en øl mens han forsøker å redde kjøttet.
Viktig igjen:

8. MANNEN TAR BORT KJØTTET FRA GRILLEN OG GIR DET TIL KVINNEN

Enda flere rutiner:
9. Kvinnen bærer ut og dekker på med spisebrikker, tallerkener, glass, bestikk, servietter, salater, brød, poteter, sauser på bordet hun har lagt en ren duk på.
10. Etter maten tar hun alt av igjen og vasker opp.
Og det viktigste av alt:

11. ALLE TAKKER MANNEN FOR DEN UTSØKTE MATEN OG BERØMMER HAN FOR HANS FERDIGHETER
12. Mannen spør så kvinnen om hun har nytt fridagen uten middagslaging. Når han ser reaksjonen hennes, kommer han fram til at (det han har visst lenge) at det er umulig å gjøre en kvinne fornøyd…

(Husker ikke hvor jeg har funnet denne, den lå bare plutselig i kladd-haugen her inne. )

Q – Er det du eller mannen som er grillmester hos dere?

Selv om man sitter i hvert sitt rom, den ene med ol og den andre med pc.

Liker

• Jeg har ikke engang tatt snus idag. Det vil si at jeg har hatt min første dag under denne røykeslutten uten noe som helst nikotin innabords. *Applaus*
• Top Gear er definitivt det beste underholdningsprogrammet på tv nå. Jeg ler så jeg griner, fantastisk morsomt show! Og jeg som ikke liker biler engang..

Ps. I morgen er det onsdag! Jeg elsker onsdager. Da kan vi sove så lenge vi vil (eller så lenge fornuften mener det er fornuftig) og når vi først står opp kan vi tusle rundt i pysjen så lenge vi vil også. Spise frokosten i sofaen under dyna og se ut som troll halve dagen. We like!

Liker

Vel, nei mener jeg. Hvorfor skal jeg forstå det? Hvorfor skal jeg forstå at det var helt nødvendig å krympe tiden inne hos legen fra 30 til 20 minutter per pasient? Hvorfor skal jeg smile og si jeg skjønner at det er travelt, når jeg har ventet i over en halvtime på selv å få komme inn til min avtale?

Jeg tror aldri jeg har opplevd å få komme inn når jeg skulle. Det har faktisk aldri skjedd. Er det virkelig så galt å bli irritert av det? Er det så galt å kreve respekt for min tid? Hvorfor setter de ikke inn dødtid i løpet av dagen, eller øker antall minutter på en “time” for å unngå køer og venting?

Bedrer innlegg som ikke er skrevet i frustrasjon på mobilen kommer senere.

Liker

Den heter Happy WakeUp, og har samme virkemåte. Den skal også legges innunder puta for å fungere optimalt. Og den har vært på markedet ett års tid..

Så hvorfor var det ingen som ropte ut om brannfarer da den kom ut? Fordi det ikke er viktig når det ikke kommer fra Apple? Jeg har brukt mange apps til mine Nokia-telefoner og de er absolutt bra bygget mange av dem. Så hvorfor er ikke media like interessert når det gjelder andre operativsystemer?

Irriterer meg litt. Bare.

Liker

For nu skal det jobbes! Fikses og ordnes, bort med vonde tanker!

Hvorfor sitte og sture, når man kan krype og skure?
(Jepp, overtrøtt..)

Big hug fra  “Vaske-badet-og-kjøkkenet-klokken-e tt-om-natten-Heidi”.

Liker

Så kommer historien ut i avisen..

Overskrifter som Salanderkopi reddet gutt (4), Virkelighetens Salander får egen fanklubb og Hør ”Salander” fortelle om dramaet. Noe som skurrer her?

Dette er en grusom hendelse, og det som legges vekt på er hvor lik jenta er Lisbeth Salander fra fimatiseringene av Stig Larssons romaner!

Hva med gutten? Hvordan går det med han? Har han fått hjelp? Er det jevnlig mishandling som har foregått? Har moren godtatt det? Hvor er historien om det lille uskyldige barnet oppi det her? Er det ikke det som er viktig?

Punkt nummer to som også ligger en høy gang over Salander-headingene, hvorfor reagerte ingen andre? Er ikke de medskyldige? Har man ikke plikt til å gripe inn når man ser vold mot uskyldige barn? Hvor er empatien?

Jeg tenker på hva gutten føler. Hva vil han lære om verden av dette? At det er helt greit å bli slått av faren sin? For det var jo ingen som sa fra før etter en stund, og da var det kun èn person!

Jeg skammer meg over vg her. Jenta fortjener absolutt ros for at hun gjorde noe, men hva med å sette fokus på hva saken egentlig gjelder? Både gutten og det at vi nå ser hvordan samfunnet har blitt..

Liker

Forklaring: Jeg har en smarttelefon nå. Nokia N97 Mini, med fantastisk innmat. Jeg kan blogge med den, jeg kan konvertere filmer jeg har på pc’n og se de på en rimelig diger skjerm, jeg kan sende epost, motta epost, og surfe på nett uten å egentlig legge merke til at det er en mobil og ikke en pc.

Men, den er liten..

I høst hadde jeg en minipc i halvannen måned, før jeg solgte den (til fordel for en firbeint utgave av et aktiviseringsobjekt som nå står utenfor her). Den var super, men bittelitt for stor. Det var en Asus Eee Seashell 1101 HA, med 11,6 tommers skjerm. Problemet med den var tregheten, selv om jeg elsket batteritiden og det å bare putte den i veska.

I både pose og sekk

iPad fra Apple blir som en sammenslåing av disse. Genialt med andre ord! Etter bare et lite blikk på bildet av den, kunne jeg kjenne kjærligheten flomme.. Eller fosset, – ut av en lysfontene! *Sukk* (Eh, *klask*, skjerp deg Heidi..)

Altså, hvor genialt er ikke det der? Man kan ha en ræva mobil som man kan ringe med, og likevel være multifunksjonell i henhold til epost, nett, kalender, kontakter, blogging og nett! Siden den er så liten at man kan ha den i veska blir det jo noe man alltid har med.

Huff, nå får jeg sikkert ikke sove i natt heller.

Spesielt ikke siden jeg har lastet ned og fylt mobilen med et par episoder fra Grey’s Anatomy sesong 6 …

Euforisk er ordet gitt, tenkte jeg skulle bruke det et sted lenger opp her, men tok sin tid før jeg kom på det, så nå gidder jeg ikke. Skrev jeg det riktig tro?

Liker

Man hører jo råd om at nettsider burde være lette å kjenne igjen, men sorry, akkurat det fikser ikke jeg! Så istedet for at jeg finner nye themes (høres så mye mer fancy ut på engelsk) hver gang jeg blir lei, for så å bruke mange timer på å endre det til å bli slik jeg vil ha det, skal jeg nå finne noen faste ferdig redigerte jeg kan bytte mellom. Så da bare advarer jeg om endringer som kan dukke opp av det blå.. En slik er nemlig på vei nå, dette grønne utseendet er laget av samme som det forrige rosa, og føles litt for likt. I want big change!

Siden jeg ligger i senga nå og poster fra mobilen i et bittelite skrivevindu orker jeg ikke bla tusen linjer opp igjen for å finne ut hva som egentlig skulle bli poenget her. Regner med det var noe med rastløshet, men da snører jeg heller tråden inn igjen i morgen.

Var så sliten etter krampene at jeg orket ikke kle av meg engang. Det er vondt å sove med spilebh forresten! Noe jeg hadde glemt på grunn av manglende sove-med-klær-erfaringer i det siste…

Antar dette ble et forferdelig rotete innlegg. Vel, til mitt forsvar har jeg litt for mange piller innabords, er sliten, trøtt og faktisk rastløs. Joggetur hadde vært fint nå. For de som klarer å jogge vel og merke.

God natt, -igjen.

Liker

Men noen helvetes magekramper.. Hurra..

Heidi som egentlig var i superinspirert humør og klar for fight (blogging altså)  mistet plutselig piffen etter to runder på gulvet med max stønning og skriking. Takket være magesmertene altså, selv om man gjerne skulle sett det var andre og mer spennende grunner..

Vel altså, god natt, her kommer nemlig runde nummer tre!

Liker

Haha!

En liten dæsj Heidi-humor som poppet opp etter vgs artikkel om Andy Dick…

Liker

Men altså, mimringen. Da jeg bodde på hybel i “gamledager” spilte vi mye kort, jeg og venninnene mine. En av disse var litt for lik meg. En meget dårlig taper med andre ord.

Vi klarte ikke la vær å bli sure, så noe måtte vi finne på om vi fortsatt skulle kunne spille kort sammen. Løsningen ble å alltid sørge for at spillet endre uavgjort!

Dermed ble det også kun amerikaner vi spilte. Nærmet noen av oss seg 52 poeng, sakket den andre av og mistet stikk med vilje, sånn at i siste omgangen traff begges poeng akkurat på 52! *Sukk*

Selv om vi elsket måten vi spilte på, skjønner jeg at det forsåvidt er litt vanskelig i “årntli” sport og spill. Dessuten hadde vi ikke fått slike morsomme nyheter som vg blant annet publiserer idag, om Vladimir Maximov som ble suuuuur etter tapet mot Norge i håndball, og dermed skal sladre til presidenten i det internasjonale håndballforbundet.

(Nei, jeg så ikke kampen, og ja, jeg har fått med meg at det var forferdelig dømming, men også at det gjaldt begge veier… Som dermed gjør surmulingen bare underholdende!)

Liker

Det som tross alt er greit med å ha søvnproblemer, er at jeg kan
bruke natten til å fundere over saker og ting. Som for
eksempel hvorfor jeg ikke får sove.

Husk alltid å google etter visdomsord!

Liker

Glem aldri å sjekke gardinstengene

Hun tilbrakte den første dagen med å pakke alle tingene sine ned i kartonger.

Den andre dagen kom flyttebyrået og hentet alt.

Den tredje dagen satte hun seg for siste gang ned ved det vakre spisebordet, med levende lys, satte på bakgrunnsmusikk og koste seg med ett halvt kilo reker, russisk kaviar og en flaske Chardonnay.

Da hun hadde spist, gikk hun rundt i hvert eneste rom og stappet halvspiste rekeskall inn i alle gardinstengene.

Så rengjorde hun kjøkkenet og forlot huset.

Da mannen kom tilbake med sin nye kjæreste, var de første dagene bare lykke og glede.
Så begynte huset sakte med sikkert å lukte. De forsøkte alt, støvsugde, tørket, vasket gulv og luftet ut gjennom vinduene.
Ventilasjonsanlegget ble sjekket for å finne eventuelle døde mus og rotter, teppene ble renset og luftrensere og luftfriskere ble hengt opp overalt.

Anticimex ble tilkalt og iverksatte gassbekjempning som gjorde at det lykkelige paret måtte flytte ut noen dager.
Til slutt rev de ned de fine gamle stråtapetene og erstattet med papirtapet. Ingenting hjalp.

Folk sluttet å komme på besøk.
Håndverkere og andre arbeidsfolk vegret seg for å arbeide der.
Vaskehjelpen sluttet.
Til slutt holdt de ikke lenger ut stanken selv heller og besluttet at de skulle flytte.
En måned senere hadde de ennå ikke fått solgt huset,  selv om prisen etterhvert hadde blitt halvert.

Ryktene gikk og etterhvert ønsket ikke engang megleren å svare på telefonoppringningene deres.
Til slutt var de nødt til å ta opp et stort banklån for å betale det nye huset.

En dag ringte ekskona mannen og spurte hvordan det stod til. Han fortalte hele historien om det råtnende huset, mens hun lyttet medfølende.

Hun sa at hun virkelig savnet sitt gamle hjem forferdelig og egentlig kunne tenke seg å kjøpe huset.

I troen på at eksen ikke forstod hvor ille det egentlig var gikk han med på å selge til henne for en tiendedel av markedsprisen, på den betingelsen at hun skrev under på salgskontrakten samme dag.

Det gikk hun med på.
En uke senere stod mannen og hans kjæreste og lo lykkelig og lettet, mens de så flyttebyrået komme og hente alle tingene deres for å frakte til den nye boligen. Inkludert gardinstengene….

Liker

Klikk på bildet for stort format.
Og ta en titt på adressefeltet og høyre sidekolonne…

(Noe utydelig bilde, men.)

Liker

Nederst i artikkelen på TV2 kan man derimot lese det som fanger min oppmerksomhet i denne saken:

Jenny Klinge garanterer at gåva frå politikarane kjem fram.

- Senterpartiet har god kontakt med hjelpeorganisasjonen Care.

Hvorfor velger Sp å støtte en av verdens mest omstridte hjelpeorganisasjoner? Som påstår de har så og så mange medlemmer, mens det i realiteten ikke er mulig å skaffe seg medlemsskap?

Les professor Terje Tvedt sitt debattinnlegg “Tid for en annerledes historie!” om TV-aksjonen 2009, hvor Care var hjelpeorganisasjonen det ble samlet inn midler til.

Og dette er hva Sp mener politikerne skal gi tilsammen 683.000 kr til!?!

Har de i det hele tatt sjekket hvilken organisasjon de oppfordrer folk til å åpne lommeboka for? Velg heller Norsk Folkehjelp som troner på toppen her i Norge over organisasjoner som gir mest av hver krone til direkte bistand.

Liker

Viseadministrerende direktør Ole Tjomsland ved Vestre Viken HF, som Sykehuset Asker og Bærum er en del av, sier dette om saken:

Det er overraskende og skuffende at det har skjedd slik grov systemsvikt. Dette er en veldig stygg sak.

Mens lenger ned i artikkelen kan man lese: VG har opplysninger om at ansatte har gått inn og gjort endringer i det elektroniske pasientjournalsystemet DIPS, slik at behandlingen av pasienter ble utsatt.

Hva stemmer? Er det grov feilvurdering gjort av ansatte, eller er det “systemsvikt” som Ole Tjomsland så fint kaller det?

Og hvilke reaksjoner vil dette få? Ingenting som vanlig, -antar jeg. Annet enn at det etter en stund kommer en uttalelse alà “vi gjennomgår alle rutiner og tar en innskjerping av disse”.

Om det er ansatte som har gått inn og endret, gi de straff etter loven. Om det har tatt liv er det uaktsomt drap som er begått! Om ikke det er verre da, de burde vel være klar over viktigheten av rette behandlings og kontrolltidspunkter for alvorlig syke mennesker.

Liker

Problemet er at jeg allerede har spist seks stykker. Fordi det var så godt. Paprikaen er fullstendig herpa i håp om å få ut noen siste strimler. Jeg er stappmett, men har fortsatt lyst på mer. Crap.

Det hjelper ihvertfall ikke for å bli kvitt de ekstra kiloene jeg har lagt på meg i januar. Selv om knekkebrød sikkert ikke er så ille, så er det jo midt på natta. Og jeg vet jeg har lagt på meg en del, for idag fikk jeg nemlig høre igjen for første gang på lenge at jeg var så lik moren min.

(Sorry muttern, men du er jo ikke så veldig smal i ansiktet da.)

Spørs om jeg må finne en grunn til å sultestreike snart. Etter jeg har funnet igjen selvkontroll-knappen vel og merke.

Og såååå litt rosablogging; fordi du fortjener det! <3

(Flere som hater de helvetes irriterende 3′e-hjertene? Mohahaha! )

Outfit’en idag var klassisk og ble bestemt iløpet av fem tideler i ørka på soverommet. Plutselig var jeg påkledd i hvit høyhalset, svarte tights (jepp, det heter nemlig ikke leggings i min verden!!!) og gammel-gammel-tantes ullsokker. Turkise for anledningen*. (*Lettest å se = Lettest å finne!)

Idag har jeg…. Lekt nerd. Spist. Sovet. Ridd. Spist. Lest. Spist. Blogget. Spist. Og nå blogger jeg igjen. Spennende liv, jeg vet! *Sukk*

Og så den klassiske hilsen fra topplistas blogghorer: Vi blogges!

Definisjonen av blogghorer? Bloggere som lar seg kjøpe for penger, publisering, status, produkter, lesere og så videre. Neida, hakke nektet for at jeg er en av de, bare at jeg ikke ligger på topplista!

Liker

Når vi sover, går fornuften fra oss, og fantasien holder karneval i hjernen.

Den som sover synder ikke, men sløser med herrens tid.

Og ikke minst…

Når det ytre hviler kommer det indre i bevegelse.

Så da går jeg og tar en formiddagsdupp med disse visdomsordene i minnet!

Liker

Jeg spyr av sånne politisk korekte som deg.
Se å kom deg på et sv møte nå og syng høsten er rød…

Jeg har vel egentlig aldri skrevet innlegg her for å bli godt likt, de fleste mener jo at jeg er provoserende, ei skinnhellig ku (Fy, tenk å fornærme kuer på den måten!), stokk dum, idiotisk og så videre. At noen dermed tror jeg er så smart at jeg klarer å publisere politisk korrekte meninger tar jeg som et kompliment. Takk for det!

BTW, I’m blue baby!

Liker

Jeg spyr.

Liker

Må egentlig tisse nå og. Fadern. Men jeg ligger heller våken i natt enn å gå rundt her i bekmørket. Dessuten får jeg ikke vasket hendene engang. Heidi er nemlig så heldig a hun har egen brønn. Dermed også vannpumpe i kjelleren, -som går på strøm…!
Og jeg er veldig mørkredd, for de som ikke har skjønt det enda..

Liker

Every single day and every word you say
Every game you play
Every night you stay, I’ll be watching you

Det er vel en kjærlighetssang, men jeg tenker alltid på jenta mi når jeg hører denne teksten…

Liker

Jeg tok testen “Hva slags blogger er du?”. Og fikk resultatet “Du er en Kategoriblogger”. (Trykk her for å komme til testen)

At jeg i det hele tatt legger ut denne linken burde vel egentlig heller kategorisert meg som en blogghore. Dessuten er jeg vel så anti-kategori som man kan få bli. Hører alltid at man skal holde en rød tråd gjennom innleggene sine, vel, der har jeg et stort problem. Har da ikke en rød tråd i livet mitt engang.

Liker

Men at noen skal unnskylde utroskap med avhengighet er latterlig! Dårlig selvkontroll, eller selvbeherskelse om du vil, kalles det! Normale personer som elsker den de er i et forhold med gjør ikke sånt. Det er mulig å ha sex med seg selv, så om det finnes sexoholikere (eller nymfomane) burde ikke de ha noe større problem med å holde seg trofaste enn andre.

Eller kanskje det er annerledes med dyr…

Liker

Da har du sannsynligvis gitt en del av de kronene til nettsiden du fant banneret på.

Jeg er affiliate for Tradedoubler, noe som betyr at jeg kan finne reklamebannere hos de, legge de ut på siden min og tjene penger om noen handler via disse bannerne.

Utnyttelse av folks giverlyst for selv å tjene penger

Kort tid etter jordskjelvkatastrofen på Haiti var et faktum, dukket det opp en ny kampane, fra Røde Kors sitt reklameprogram Gi med hjertet.

Juhu, få folk til å gi, og motta 8% av pengene selv! Fantastisk, ikke sant? NEI! Jeg prøvde å legge ut banneret, og oppdaget at det har fått en skjult link-kode, som gjør at man ikke engang ser at det er en Tradedoubler-annonse ved å holde musen over.

Tenk hvor mye penger Røde Kors bruker på annonsering! Og at belønningen for å legge ut annonser er en viss prosent av hva dere gir! Jeg anbefaler alle til å gi penger til Haiti, men ta heller en tur på google og gå til direkte link.

(Her er også direkte link, det ser du når du holder musen over (se bildet). Eller du kan ringe inn til givertelefonen; 82044001 hvor man gir 200kr for hver oppringing.) Da når i det minste kanskje mesteparten av pengene frem.

Har du trykket på et banner, og ikke gitt enda, men ønsker å gi? Rensk opp i informasjons-kapslene dine først. Det lagres nemlig cookies, som gjør at nettstedet du klikket deg inn fra får penger selv om du ikke gir før om to dager.

Jeg skjønner at mange penger uansett går til administrasjon, men om man bevisst prøver å holde seg unna bannerne, hvor man vet at 8% går til de som legge ut annonsen, så vil ihvertfall de ekstra pengene gå inn i totalsummen du gir.

Det er forresten forbudt med skjult reklame, så oppdager dere det, gi gjerne en beskjed til den ansvarlige.

Liker

Ikveld skulle jeg bare ta en røyk først. Så skulle jeg bare ta en dusj først. Før senga altså. Når dusjen var ferdig måtte jeg jo bare innom nettet en tur. Og selvfølgelig skulle jeg bare ta en røyk til, hadde jo nesten gått en time siden forrige!

Så kom jeg på at jeg skulle bare spise litt først.. Og så pusse tenner -igjen. Og etter mat, hva kommer da? Jo, enda en røyk. Og nå skulle jeg bare skrive dette sabla tomme innlegget.

Tror Heidi skal slutte og irritere seg over Vesla, for mamsen er like ille hun også gitt.

God natt! Snart…

Liker

Hvorfor skal noen familier lide fordi det finnes fedre som ikke tør å si hva de vil ha? For det er jo det som er grunnen til fars forebeholdte uker av foreldrepermisjonen*. Staten tror nemlig ikke at far selv klarer å diskutere seg frem til å få noen uker med barnet sitt. Er det virkelig rett at andre skal få svi på grunn av disse tøffelheltene?

Hva med de fedrene som ikke kan ta fri fra jobben i så mange uker? “Nei, er du så dum at du har en lederstilling, eller driver egen bedrift får du jaggu takke deg selv. Neimen om mor da skal få overta ukene dine, vi er heeelt sikre på at den egentlig grunnen er at mor ikke vil gi deg noen del av permisjonen.” Nemlig.

Det er ikke likestilling eller rettferdighet lenger når det er staten som tar avgjørelsen om hvem som “får lov” til å være hjemme med barnet.

Nevner man dette til de som er for fedrekvota og for tredeling av permisjonen, så får man dette utrolig intelligente svaret tilbake: Men hva med de fedrene som ikke får lov av mor? Eh, seriøst? Om disse fedrene ikke klarer å diskutere seg frem til tid med barnet sitt selv er det da virkelig selvforskyldt. Da kan de takke seg selv. At de sitter og klager over at mor tok all permisjonen viser bare hvor tafatte de er.

Det er mildt sagt utrolig at det i Norge skal legges vekt på hvor lav “rang” visse fedre har i familien sin, og at det attpåtil vektlegges så mye at familier med normalt vett i behold ikke får ta avgjørelser på eget vegne.

Go Høyre!! Disse tusseladdene kan sitte og surmule for seg selv.

*Har du noe annet argument for hvorfor man skal ha fedrekvote, sleng det gjerne ut!! Samme hva det er, men begrunn! Jeg kan virkelig ikke se en eneste annen logisk grunn til hvorfor en familie ikke skal få bestemme dette selv..

Note: There is a poll embedded within this post, please visit the site to participate in this post's poll.

Liker

Den lille frøkna har nemlig arvet talegavene til sin onkel M. Lurer på om det er forbokstaven som gjør det?

Liker

Hallo, man kan da ikke gi ei jente som forsover seg hver morgen en frisyre hun må style?!

Så dermed har jeg tatt sak(s)en i egne hender. Jeg har klippet jevnt og trutt, endret pannelugger i hytt og pine, klipt opp, klipt kort og egentlig vært sabla fornøyd.

Helt til igår. Altså, jeg har ikke klipt store forandringer om gangen før. Antakelig har det vært ganske så lurt. Men nå tenkte jeg å slå på stortromma, klippe skeiv pannelugg og ha kort hår på ene siden og langt på andre. (Jepp, de fleste skjønner tegninga nå, men i hodet mitt igår, enda tanken hadde kommet så langt, virket det fortsatt som en fantastisk genial idè.)

For å gjøre en kort historie kortere; Jeg har store planer om å bruke lue og hårbånd noen måneder fremover. Hårkrise med andre ord. Hurra…

Etter katastrofen var ett faktum, begynte jeg å tenke over hva jeg ville med håret mitt. I høst bestemte jeg meg egentlig for å spare til langt hår igjen, noe jeg ikke har hatt siden jeg gikk på ungdomsskolen. Der røyk den drømmen gitt. Men jeg skal virkelig fortsette og spare! -Bare på noe annet. Jeg skal spare penger til exstensions…

Liker

I’m so fucking stupid. Altså, hele bloggen slettet.

Jeg klarte nemlig igår å slette en haug av filer jeg ikke skulle via ftp-klienten jeg har på pc’n min. Vet ikke helt hva som skjedde, men for å forklare kort finnes det to “vinduer” når jeg åpner programmet. Det ene viser filer på pc’n, det andre viser filer i databasen min. På en eller annen måte hadde filene i de to vinduene byttet plass, og jeg slettet det jeg trodde var en gammel backup som viste seg å høre til bloggen. (Har rotet rundt mye der nå for å finne ut hva som skjedde, men nå er filene i riktig vindu igjen, så dette er og blir et mysterium.)

Panikken kom først, så tårene, så fortvilelsen og tomheten. (Ja, bloggen er en liten baby for meg.) Jeg fant at google hadde buffret innleggene mine, og tenkte at da fikk jeg kopiere inn igjen det jeg tidligere hadde skrevet. For jeg liker å ha arkiv seks måneder tilbake i tid så jeg kan vise frem hvilken erfaren blogger jeg er..

Sendte også en desperat mail til webhotell-leverandøren min, og resultatet:

Well, I’m baaaack!

Min superfantastiske webhotell-leverandør Proisp hadde selvfølgelig backup! Faktisk har de daglig backupfil 30 dager tilbake i tid! Ser tydelig nå at de ekstra 50kr jeg bruker i året på å ha webhotell hos de er vel verdt det. Mulig det er vanlig med sånt, men med det faktum at de er norske (Det er ikke lett å forklare database og ftp-problemer på engelsk, jeg har prøvd!!) og har en super supportavdeling gir full score hos meg! I helgene har de så mye som 48 timers svargaranti på supportproblemer, noe som for meg virket uendelig mye igår. Men bare etter 9,5 time fikk jeg mail tilbake! Og idag er hele bloggen som før, takk Guuud Proisp!

Herved skal jeg aldri glemme å ta backup selv når jeg roter med ting som er litt vel avanserte for min lille hjerne….

Liker

Hva gjør man da, da man har funnet seg selv og står igjen med spørsmålet om hvordan man vil bli oppfattet? Hva om man er så splittet som person og har så mange sider ved seg at enhver psykiater hadde kalt deg schizofren etter to timer i samme rom? Hvordan skal man da velge hvordan man skal fremstå?

Skal man være seg selv helt og holdent, med det resultatet at første ordet som faller ned i hodet på folk om de skal beskrive personligheten din med ett ord blir Rotete?

Skal man velge seg det superhappy, “morsomme” og selvironiske imaget fordi det er det folk vil føle seg mest vel med?

Eller skal man la folk titte ned i dypet, hvor tunge tanker, grubling og følelsene ligger?

Jeg ser veldig godt på blogginnleggene jeg har skrevet at altfor mange sider ved min mildt sagt komplekse personlighet er synlig. Så da gjenstår det å tenke over hvem jeg vil være. Hva med…

• …den intellektuelle som skriver gjennomtenkte innlegg om politikk for å debattere?
• …den ironiske som skriver uhøytidelige innlegg om hverdagen uten grunn?
• …den drømmende som skriver kunstneriske og poetiske  innlegg bare fordi ord og sammensetningen av disse er vakre?
• …den temperamentsfulle som skriver engasjerte innlegg om samfunnet for å rope ut sin mening?
• …den funderende som skriver filosoferende innlegg om livet?
• …den frisinnede som skriver løsslupne innlegg om sex og singelliv for å inspirere og også provosere?
• …den kunnskapsrike som skriver gode innlegg for å informere og dele?
• …den sprudlende som skriver happy-innlegg bare for å glede verden?
• …eller den frustrerte som skriver  sinte innlegg for å blåse ut?

Hvem er meg? Eller rettere sagt, hvem vil jeg være siden alle er en del av meg. Tør jeg være den gærne frøkna som veksler mellom sinne og ekstase på to minutter, åpent på nett? Vil det være tydelig nok når jeg parodierer meg selv eller mine eller andres meninger? Vil det være lett nok å se forskjellen på spøkefulle innlegg, og tekster publisert i fullt alvor?

Det er jo slik jeg er.

Liker

Der dukket det opp et intervju av Ida Wulff datert til 30.12.2008, altså for godt og vel ett år siden.

Og Heidi måtte trekke på smilebåndet av spesielt ett av spørsmålene..

- Det har vært en debatt rundt omkring på nettet om det er mulig å leve av blogging i Norge. Mange mener dette ikke er mulig. Hva er dine tanker om dette?

Ida sitt svar er både interessant og underholdende med tanke på hennes liv idag:

Absolutt mulig, men hvor bra er det? Jeg vil tro at et liv som består av kun blogging er så kjedelig at det ikke er verdt å lese om. Jeg tror vi trenger å møte mennesker på en vanlig jobb for å få inspirasjon til skrivingen. Jeg kan ikke telle på ti fingre hvor mange av mine poster som er inspirert av mine kunder på jobb eller medelever på skolen.

Eller hva synes du?

Liker

De klager ikke over antrekket.

Liker

(Lydloggen kan du også lese her.)

Etter å ha lest gjennom loggen sitter jeg med ett stort spørsmål; Hvor i helvete er kompetansen til AMK? AMK burde vel ha nok kunnskap om hvilken panikk folk kan få i en slik situasjon!?

Når noen er redde kan man lett bli hysterisk, spesielt om ting haster. Det er helt naturlig å reagere med aggresjon når man da ikke blir forstått! I lydloggen ser vi språkproblemer og vi ser tydelig at i første samtalen prøver innringer å holde seg rolig og svare på spørsmål, før det sier pang.

Er det rart innringer blir frustrert? Når det da skjedde, hvorfor i alle dager skulle AMK provosere ved å påpeke dette? (“Det er ikke noe forpult ambulanse. Det er ikke det det heter.”)

Lærer man ikke at panikk og hysteriske folk kan si ting de ikke mener? Spesielt når de i tillegg sliter med å forstå hva som blir sagt, og å få andre til å forstå hva de sier?

De som jobber under så stort press som de ansatte på AMK-sentralen burde da for f… klare å overse noe sånt! Er de ikke opplært i krisesituasjon? Vet de ikke at sjokk, panikk og frykt kan gi folk forskjellige reaksjoner og oppførsel?

Nymph blogger også om saken, og presterer å skrive: “Men dersom man leser igjennom loggen, ser dere ikke det at de pårørende oppførte seg ytterst klanderverdig de også?!”

Hallo! Man oppfører seg ikke “klanderverdig” når man er i panikk. Da er det reaksjoner som ikke er gjennomtenkte og vurderte som kommer frem! Noe en ansatt ved en nødtelefon såvisst burde forstå og ha kunnskap om.

En annen setning som skrives er: “Jeg vet heller ikke hvor profesjonelt jeg hadde oppført meg dersom jeg prøvde å gjøre jobben min og fikk slengt drapstrusler midt i fleisen!”

I noen yrker er faktisk drapstrusler vanlig. Det er folk som skal tåle dette som skal sitte i slike yrker. I panikksituasjoner tenker man ikke med hodet! Hva med de som jobber på akuttpsykiatrisk? De blir slått, får slengt trusler mot seg og det er faktisk en del av jobben. Fordi mennesker som er psykisk syke ikke kan lastes for slike ting. Er det ikke samme situasjon ved AMK? Er man virkelig klar i hodet når man står midt oppi en situasjon hvor en person kan dø, og den du ber om hjelp fra ikke forstår?

Så da spør jeg, har du noengang vært hysterisk Nymph? Har dere andre noen gang vært det? Hvordan oppførte dere dere da?

Jeg har opplevd noen situasjoner hvor jeg virkelig har vært hysterisk, og neimen om jeg hadde noe logisk og gjennomtenkt å komme med da! Noen klarer å holde hodet kaldt under press, noen ikke. Slik er det bare, vi er forskjellig skapt. Men de som faktisk bikker under og får panikk burde da vel for fadern ikke få kjeft og provoserende ord tilbake fra en instans som skal være opplært i krisehåndtering og hvordan roe ned folk?

Liker

Det innlegget satte igang mange tanker hos meg, og jeg tar meg ofte i å tenke på det enda. For hva venter vi på hele tiden? At livet skal bli bedre?

Regine sine ord er viktige, og de gjør noe med meg. Jeg har alltid ventet på noe. Har jeg da kastet bort livet hittil? Er det ikke på tide å ta tak i det som skjer nå, istedet for å vente på fremtiden? Hva om vi ikke får noen fremtid? Hva om det som skjedde Regine skjer meg også? Vil jeg sitte med følelsen av at jeg kun har ventet på at livet skal begynne? For det tenker jeg ofte, at livet ikke kan ha begynt. At det da hadde det vært bedre.

Jeg venter på bedre helse, jeg venter på å få ordnet opp med nav, jeg venter på å få bedre råd. Er det umulig å leve samtidig? Jeg tenker tanker til vesla om natten om at “alt blir bedre så snart…” og “mamma skal finne på mer med deg så snart…” og “vi skal kose oss mer sammen så snart…”

Hvorfor? Hva er det å utsette?

I morgen skal vi tegne sammen og male rosa hjerter på rommet hennes. Jeg skal ikke gjøre noe husarbeid for denne dagen skal kun være vår.

Vi utsetter så mye her i livet, drømmer blir plassert langt frem i tid, og håp om at snart vil det skje noe overskygger hva vi faktisk gjør i nåtiden. For det er den som teller. Hvilke minner vil vi neste år sitte igjen med fra 2010? Fra 2009 har jeg kun ventefølelsen jeg husker godt. Og enda har ikke det jeg da ventet på ordnet seg, så hvorfor bruke ett år til på det samme?

Nei, nå skal jeg leve. Jeg skal bruke tid med det mest dyrebare jeg har, hun som nå ligger i mammas seng og sover. Jeg skal legge meg og snuse inn lukten fra vesla og glede meg over at jeg faktisk har henne her hos meg. For ingen vet hvor lang tid vi har sammen.

Ikke vent på at livet skal begynne. Få det til å begynne!

Takk Regine. Du har satt store spor.

Liker

Se, se!!

Jeg har “spart opp” episoder og skal nå begynne på nummer 20. Legg godt merke til hvor mange flere som er tilgjengelig.. *Sukk*

Det blir en lang natt..

Liker

Så, inntil det dukker opp et mirakel her anbefaler jeg å bruke Firefox, som du kan laste ned HER.

Hvordan Chrome, Opera og andre nettlesere viser siden aner jeg ikke, og jeg gidder heller ikke sjekke…

Liker

Spesielt frustrerende er det når det gjelder ting andre personer venter på. Hjelper ikke akkurat å få masse dårlig samvittighet heller, tiltakslysten blir ikke større av det. Det gjør den vel heller ikke av syting og selvmedlidenhet, men noen ganger må man få være den som synes synd på seg selv og trenger en klem, og ikke bare den sterke.

Liker

Setter opp en hel kategori til fremtiden forresten. Suppefeelings. For meg er syting og følelser i hytten og styrten suppe. Søtsuppe. Samme som suppefilmer og suppesanger.

I’ll be back.

Liker

Jeg har måttet ringt både moren min og eksen i panikk mens jeg har kjørt bil nå, bare for å ikke føle meg alene. Da jeg kræsjet fant jeg ikke telefonen min, og satt i det som føltes som en evighet alene i mørket i vill hysteri, mens elgen lå døende bak bilen.

Jeg ser fortsatt for meg de sekundene fra jeg oppdaget sporene til det smalt. Like skremmende hver gang.. Husker også så altfor godt følelsen da jeg åpnet øynene igjen, og måtte grave i glasskår og hår fra elgen for å lete etter mobilen, -som jeg ikke fant.

Den som kom først var faren til ei barndomsvenninne, som jeg har kjent nesten hele livet. Lettelsen da jeg så billysene var ekstrem, og først da gikk skrikingen over til grining. Sitter ofte og tenker over hvordan jeg reagerte, om jeg var for hysterisk, om andre som har kjørt på elg har reagert likt og så videre.. Føler meg litt pysete som fortsatt kjører i 40km/t i mørket, men jeg klarer bare ikke annet.

Lurer på hvor lenge jeg vil ha panikkfølelsen..

Liker

Diskusjonen fortsatte følgelig slik: (Fritt sitert etter min hukommelse.)

H: Men det er jo ikke noe spennende!

X: Jeg synes jo det er det da.

H: Men ingen Solskjær er jo med engang!

X: Nei, Solskjær er nok ikke med her…

H: *Pling*

Liker

At jeg har hatt minimalt med lesere, og kun hadde kommenteringsaktivitet når Kongo-saken stod på som verst er vel ikke så farlig.

Derimot burde det være viktigere at jeg faktisk har hengt meg på outfit-bølgen, at jeg skriver tåpelige innlegg uten noe seriøst innhold, digger meg selv og desperat prøver å skaffe meg lesere.

At jeg i det hele tatt prøver å være en rosablogger burde vel gi meg litt belønning… Eller hva? For det å være seg selv funker ihvertfall ikke.

Topp liste btw, superinteressante blogger, med utrolig lærerike innlegg. Spesielt for ei som kjøpte sitt første sminkepudder i høst. *Applaus*

Liker

Bursdagskaka jeg lagde da frøkna fylte to år..

Liker

- Jeg kan ikke reise på tre måneder lange turnéer hvis jeg har familie. Da kommer jeg garantert til å være utro. Jeg er sånn som blir veldig fort fristet. Aleksander Rybak

Ehhhhhh!!

Liker