Eller man kan gjøre det på jentemåten…
Smørbrødlista til vg om hvordan man skal unngå trøbbel med bilen i kulda er ikke bare bare. Så herved presenteres jenteversjonen:
1. Ta på litt pene klær, gjerne litt utringet.
2. Fiks på sminken og fresh opp håret.
3. Til slutt, ring en god kompis!
Voilâ!
Foreldre vs helsesøster og lege
På vgnett idag kan man lese om jenter helt ned i 12 års alderen som får reseptbelagte p-piller utskrevet av lege eller helsesøster uten at foreldrene får vite noe.
At jentene begynner å ha sex så tidlig skal jeg bare kommentere kjapt. Som bygdejente vet jeg hvor mye som skjer altfor tidlig, men jeg er kort sagt av oppfatningen at «vil de, så får de det til«, så sørg heller for å minske sjansene for graviditet og kjønnssykdommer.
Det jeg synes er skremmende i denne saken er at jentene ikke tør å snakke med foreldrene sine. Hvilke samtaler har foreldrene hatt (eller ikke hatt) med barna om sex, som gjør at de heller velger å gå til fremmede mennesker for hjelp istedet for å snakke med mor eller far?
Det er mye snakk om at tabuer skal fjernes, at vi vil ha mer åpenhet og et naturlig forhold til sex. Men når det kommer til våre egne barn skal alt helst hysjes ned, og vi stenger ørene og øynene for det man ikke vil innse. Hvorfor er det slik? Hva kan man gjøre for å fremme barnas tillit til foreldrene, også når det gjelder noe så privat som sex? Er det ikke viktig at vi gir de god og tydelig informasjon om sex, prevensjon og grensesetting?
Om datteren din ikke tør å komme til deg for å be om p-piller, tror du da hun kommer om hun har opplevd noe ubehagelig? Om sønnen din ikke tør å be om hjelp til å skaffe kondomer, tror du da han kommer om han er bekymret for om kjæresten er gravid?
Iris på gudinne-bloggen har skrevet et flott innlegg om dette: Hvem lærer barnet ditt om sex, sa du?
Tenk hvilken trygghet det hadde vært som mor eller far, å vite at om ungene våre trenger råd, tips, noen å snakke med, noen å spørre, noen å komme til med problemer, bekymringer og tanker, så hadde de faktisk kommet til oss, tilogmed om det gjaldt sex!?
Fotballfrue full av «ærlighet»!
C
Fotballfrue er omtalt på E24 idag angående hennes henvendelse til Cappelen Damm forlag. Henvendelsen gjaldt om de var interessert i å betale for en bokomtale hun ønsket å skrive. Greit, saken er en liten farse som viser hvor lite opplyste bloggere er, og ikke minst en ganske stor flause for Caroline selv etter min mening.
Men…
Jeg gikk dermed inn på bloggen hennes for å se om hun hadde skrevet om saken selv. Joda, delvis hadde hun det i innlegget Bloggere & markedsføring. Det eneste hun «glemte» å opplyse om, var at dette innlegget ikke var av eget initiativ, men faktisk en forsvarstale for nevnte sak på E24.
I kommentarfeltet hennes lovprises hun av leserne som mener hun er ærlig og at dette innlegget er et bra initiativ. Jeg kommenterte, og kommentaren min ble godkjent. Etter en «Flott at du er ærlig»-kommentar fra en annen leser svarte jeg denne med info om artikkelen og skrev at ærligheten faktisk er svar på en sak i media. Denne ble ikke godkjent..
Caroline svarer så meg på min første kommentar, bla. spurte jeg: Ser du ikke verdien av å skape et tillitsforhold til leserne dine, med hentydning til hennes tydelige motstand mot å dele ubetalte meninger. Svaret tilbake ble bare hyklersk i forbindelse med selve innlegget hennes: Du spør: “ser du ikke verdien av å skape et tillitsforhold til leserne dine?” Det er jo nettopp det jeg gjør ved å fortelle dere dette!
Nei, Caroline! Ved å fortelle dette uten å opplyse om bakgrunnen for hvorfor du forteller holder du ting tilbake. Det er ikke å skape tillit! Du har ikke en eneste notis til artikkelen du svarer på, og gir inntrykk av at disse opplysningene er noe du selv har kommet på å publisere.
Jeg svarte og spurte hvorfor du ikke opplyste om bakgrunnen til dette innlegget, siden du tydeligvis ikke har mange lesere som hadde sett artikkelen. Denne ble heller ikke sluppet gjennom modereringsfilteret ditt.
Det virker veldig uprofesjonelt å sile kritiske kommentarer på denne måten, og jeg er skuffet over feigheten som råder.
(Spørs om trackbacket får ligge da!)
7 dødssynder i parforholdet
- PC-bruk og tid
- Oppussing, tid og penger
- Avstand og krangling
- Barn og kontroll
- Pengepanikk og forbruk
- Usunne vaner og alder
- Utflyttede barn og tomhetssfølelse
What?
Det må da vel gå ann å lage en bedre liste enn det der? Eller i det minste kalle den noe annet, dette er da vel mer standard feller de fleste vet de kan havne i, enn akkurat dødssynder.
Dødssynder i et parforhol er vel mer noe sånt:
- Bruke vold
- Være utro
- Dominèring og manipulering av den andre
- Å tvinge gjennom saker for egen vinning, selv om den andre er sterkt imot
- Krangle om bagateller
- Nekte sex som «straff»
- Bruke penger uten å være enige
Mye av dette er selvfølgelig opplagt for de fleste, og det er vel derfor man kan si det er dødssynder også, siden man vet et parforhold normalt vil ryke om man oppfører seg slik.
Q – Hva er det verste noen kan gjøre mot deg i et forhold?
Ukas beste sitat
U
kas beste sitat kommer definitivt fra Aleksander Rybaks pressetalsmann, Kjell Arild Tiltnes, som klarte å si dette om nevnte artist:
Han er harmonisk og balansert.
Unnskyld meg, meeeen…. Hahahahahahahahahahahahahahahahahahaha!
Q – Tror du at Rybak er en harmonisk og balansert person? 
Ja til eksorsisme!
S
Det er jo opplagt at vi trenger å få igang en inkludering av eksorsisme i Den Norske Kirke. I vår moderne verden forstår selvsagt de fleste at det å bli besatt av djevelen ikke er noen psykisk lidelse, men en faktisk hendelse.
Naturlig nok må da kirkens folk være løsningen på dette. Så kritikere, dere kan bare gi opp. Her må den sunne fornuften få vinne! Ergo; Ja til eksorsisme!
Ps. Vi deler vel inntjeningen på filmene som vil komme?
Loading ...
Siste kommentarer