Heidi

Har du tenkt å bleke tennene hjemme?

Etter en del år som selvskader i form av store mengder kaffe og røyk ser jeg nå allerede at tennene mine ikke akkurat er blendahvite. Jeg er ganske redd for tennene mine samtidig, og tenkte at dette måtte googles nøye.  Etter å ha saumfart noen sider som roste hjemmesett opp i skyene, kom jeg over en artikkel på tannlegeguiden.org med en advarsel mot dette:

Tannbleking er den siste tiden blitt veldig populært og flere og flere produkter for hjemmebruk er nå kommet i handelen. Nå slår tannleger rundt om i Norge alarm på grunn av skader på tennene som står i direkte sammenheng med tannbleking for hjemmebruk.

Du bør alltid få tennene dine undersøkt av tannlege før du vurdere å bleke tennene dine. Mange nordmenn har tenner som har svekket emalje og er så dårlige at tannbleking vil være direkte skadelig. Foretar du en tannbleking hjemme vil du derfor risikere å påføre tennene dine skader som vil kunne få alvorlige følger. Ved tannbleking brukes nemlig kjemiske blekemidler som er etsende på emaljen og tennene. Hvis en ikke konsulterer en godkjent tannlege før en går i gang med tannbleking kan du risikere å ødelegge på fyllinger, tannemalje og få problemer med tannkjøttet og i værste fall ødelegge tannerven.

Jeg må si jeg blir litt skeptisk når jeg leser sånt. Og tenker at bedre føre var… Så nå skal tannlegetime bestilles, så er jeg ihvertfall på den sikre siden!

Standpunktnekt (Eller ikke)

N

For å være saklig skal man holde seg til saken, ikke diskutere personen(e). Men når saken ER en person er det litt mer vanskelig. Siden personen jeg nå skal blogge om selv omtaler sin egen person som en merkevare, tar jeg det som en selvfølge at en merkevare kan diskuteres og omtales, samme hvem som er bak merkevaren.

Trine Grung har fått mye kritikk nå siden hun publiserte et innlegg fra gjesteblogger HelseHilde på sin egen blogg.

HelseHilde har bl.a. noen mildt sagt sjokkerende uttalelser, ta for eksempel:

Kronisk sykdom er en illusjon, en merkevare produsert av dem som selger medisinen som holder deg avhengig av mer medisin.

De fleste som har kommentert saken og HelseHildes uttalelser, er rimelig enige om at det er oppsiktsvekkende at en så profilert blogger som Trine Grung slipper til slike uttalelser på sin blogg.

I desperasjon over egen eller andres sykdom er det mange som prøver «alt mulig» for å bli bedre. Når en type behandling som potensielt kan være farlig beskrives med slike påstander og modifiserte sannheter er det ganske opplagt at det burde følge med en advarsel, noe Trine ikke gir.

Det jeg ønsker å ta opp er hvordan Trine nekter å selv ta et standpunkt i denne saken. Flere som har kommentert stiller spørsmål til henne om hun stiller seg bak uttalselsen om at kronisk sykdom er en illusjon. Trine har hittil ikke svart, hun avleder heller med å presisere for n’te gang at hun finner HelseHildes reise inspirerende og at derfor ønsket hun å publisere hennes historie.

Jeg spør da, hva er problemet med å ta et standpunkt? Når man publiserer noe så oppsiktsvekkende på en egen nettside burde man vel også kunne fortelle om man er enige eller ikke i det ens egen gjesteblogger skriver om?!

At nevnte blogger i tillegg markedsfører seg selv som medieutvikler, og holder foredrag og kurs i sosiale medier gir meg litt hakeslepp om jeg skal være ærlig. Finnes det virkelig bedrifter i dette landet som ønsker å bli opplært i sosiale medier og blogging av ei dame som ikke engang tør å si om hun er enig eller ikke i innhold på egen blogg? Og som svarer på konstruktiv kritikk med beskyldninger om personangrep?

Måten Trine svarer andre bloggere på, samt i eget kommentarfelt gjør at jeg betviler sterkt at hun har noen kompetanse på hvordan man oppfører seg i en debatt på nett. I kommentarfeltet til VirrVarrs innlegg om «Uansvarlige Trine Grung» syter hun noen ganger om personangrep, før hun utrolig nok ber VirrVarr om heller å møte henne på kafè  for å diskutere videre! Samtidig jubler hun i eget kommentarfelt over debatten som tar av, mens hun utad ønsker å roe ned? Eller hva er poenget med å dra en nettdebatt ut på gaten utenfor rekkevidden til resten av leserne?

Ja, Trine er flink til å få folk engasjerte. Det skal hun ha. Men å sette seg på sidelinjen og følge debatten uten selv å delta i diskusjonen hun har skapt synes jeg mildt sagt er merkelig. Ikke minst også skuffende.

Relevante innlegg fra andre blogger:

• Vås hos Trine Grung (Giktbloggen)
  
• Uansvarlige Trine Grung (Revolusjonært Roteloft)
  
• Eksperter som ikke virker – Tringe Grung og HelseHilde (Skepsisbloggen)
• Hva var logikken bak dette, Tringe Grung? (Undreverset)
• Om tro og legevitenskap (Haralds strøtanker)

Oppdatering: Etter litt leting på twitter finner jeg plutselig ut at der tør Trine å svare!

@Idsartha (ELisabeth/Delirium): @trinegrung Hadde ikke trengt blokke folk om du hadde svart på direkte spørsmål. Jeg prøver her og: Mener du at kronisk sykdom ikke finnes?

Svar fra Trine: @Idsartha jeg blokket noen som gikk til personangrep, ikke hvis de holder seg til sak. Nei jeg mener ikke det. Hilde sine ord

Fatter ikke hvorfor hun ikke kunne si det rett ut blant de over 200 kommentarene hun har fått, hvor flere spør akkurat samme spørsmål!

Skammen

UHva driver du med til vanlig da?

I løpet av to tideler må du da ta valget. Vil du fremstå som en snylter eller en person som klager? Vil du virke så frisk og rask som du innimellom føler deg, og vise hvor superflott det er å være sponset av NAV, eller orker du å starte på den halvtimen det er å forklare kortversjonen av hva som feiler deg? Hva er verst? Snylting, eller klaging og fisking etter medlidenhet? Hva gjør du? Velg fort, før du avslører at du ikke vet hva du skal svare! Fort, fort!

Tankene ruller i superfart gjennom hodet, og innen du har tenkt ferdig tar du den enkle veien og sier du jobber på sykehjemmet, men er sykemeldt for en kort periode på grunn av en betennelse. Puuuh… Faren over.

(Eller er den det? Hva om dere vil bli bedre kjent, kanskje ender opp som kompiser? Når skal du fortelle om løgnen du først gav, for å slippe unna mistenksomhet og medlidenheten du ikke vil ha…?)


Det er vondt å føle skam.

Her er supertipset for deg som sliter med å sovne!

H

Dette fikk jeg høre om for flere år siden, og har også lest noe om det uten at jeg husker  hvor. (Passer for de som sliter med innsovningen, og ofte ligger våkne om kvelden etter de har lagt seg.)

Ihvertfall, teorien er:

• Alle har et innebygd søvntog.
• Dette «toget» går hver tredje til fjerde time hele døgnet gjennom.
• Rekker du ikke toget må du vente til neste avgang.

Hørtes det latterlig ut?

Vel, sjekk ut selv! I noen dager fremover nå noterer du hver gang du føler deg trøtt. Altså trøtt, så du helst vil kaste deg ned på sofaen eller i sengen. (Alle har vel kjent dette midt på dagen innimellom, gjerne etter en slitsom dag etterfulgt av god middag..)

Etter noen dager vil du begynne å se ett mønster i notatene dine. Ser du at det er omtrent samme tider hver dag?

Om du har noen »tomrom» i løpet av dagen hvor det virker som toget ikke har vært innom stasjonen din er også det vanlig, fordi man sjelden registrerer trøttheten på tidspunkter hvor man aldri sover til vanlig.

Nå kan du ta ett par dager hvor du følger med på klokken, og ser om du kjenner trøttheten på de utregnede avgangstidene.

Og til slutt, en virkelig test!

Se på tiden toget går på kvelden. Feks hos meg er det kl. 19, kl.  22, kl. 01 osv. Første kvelden legger du deg en halvtimes tid etter toget som passer best i forhold til normal leggetid for voksne, altså mellom 22-24 engang. Om toget ditt går kl. 23 legger du deg 23.30. Legg da merke til hvordan du vil slite med å få sovne. Legg merke til tiden det tar og når du begynner å føle at du nærmer deg søvnen. Har ikke klokken da kanskje tikket godt på vei mot neste tog?

Neste kveld legger du deg fem-ti minutter før toget skal gå. Sovnet du fort da? Omtrent på et blunk?

Og man lærer seg avgangstidene til sitt eget søvntog kan det hjelpe for de som sliter med å sovne inn om kvelden. Moren min har vel første kveldsavgangen ved halv ti-tiden, og legger seg ofte da. Mitt er ti, men jeg er så dum at jeg ofte må vente på neste tog, fordi jeg aldri kommer meg i seng tidsnok.

Test det, og gi gjerne en tilbakemelding!