Spenning i hverdagen
Jeg satt og tegnet tegne-etter-tall-mysterier for datteren min. Tre tegninger som ble løst med stor iver, før hun selv ville lage en til meg.
Hun tegnet prikker og satte på tall i stor fart.
-Nå er jeg jammen spent på hva dette blir, sier jeg etter noen linjer.
Svaret fnises frem:
-Det er jeg og, mamma!
Det var en lur idè!!
Vesla på fire kommer litt forsiktig og hemmelighetsfull bort til meg etter at jeg litt tidligere hadde vært litt «mindre blid» av og se at hun hadde tømt ut ALL frokostblandingen sin på gulvet på stua:
-Mamma, kom og se på en overraskelse! Jeg skjønte straks at hun hadde ryddet (siden det kom noen kraftige ordrer fra meg om det ti minutter tidligere) og ble med henne inn på stua.
-Nemmen oi så flink du har vært, sier jeg. Samtidig står jeg og tenker på at hun hadde jo virkelig vært flink også, siden alt var borte og også kastet. Før jeg rekker å si noe mer kommer det kjapt og stolt fra min lille håpefulle:
-Jeg dytta det bare under sofaen jeg! Det var jammen en lur idè mamma!
Stort smil fra vesla som ser fornøyd rundt seg, og en blanding av fortvilet og lattermildt uttrykk fra mamsen som vet det blir en lang natt… (Jeg har en grusomt tung sofa.)
Siste kommentarer