Kommer alt ann på hvem du står nærmest? Er det den som er utro som er din nærmeste holder du kjeft, mens du plaprer løs om det er omvendt?

Hva er reglene her?

Storyen i kortversjon: På fest sitter to ekser sammen. Den ene singel, den andre absolutt ikke. De sitter tett sammen, ligger halvveis i sofaen og har tydeligvis en intim prat. Du har sett de snakke med hverandre mange ganger i løpet av kvelden, og du har sett blikkene. Du følger med selv om du ikke vil. Plutselig ser du et forsøk på kyss, selv om den ene av de trekker seg fort unna. Det har likevel ligget i luften lenge. Sekunder etterpå forsvinner de for å snakke mer sammen. Du vet de kun snakker, men praten kan de fleste gjette seg til. Du tenker at den ihvertfall går over din grense for utroskap. Noen kommenterer de, og lurer på når de skal slutte. Det har pågått lenge, over flere år. Tydelig en type «første og største kjærlighet». Bare synd den ene ikke er singel, ellers kunne det vel endt lykkelig. Festen er slutt, alle drar hver til sitt. Også de to som helst ikke ville...

Hva ville du gjort? Ser du på dette som utroskap? Hva er reglene for å si fra eller holde kjeft…?

Depresjon er ikke et tegn på svakhet, det er et tegn på at du har prøvd å være sterk alt for lenge.

Ha en god helg alle sammen!

MEN (jepp, et gedigent men)…………. – Null nett, null tv. Hurra! Det mobile bredbåndet klarer ikke ta inn signaler her, så nå er skikkelig adsl bestilt. Tv-signaler får man heller ikke inn, selv med rikstv-boks, bordantenne og to veggantenner ute. Snakk om sosialt, teknologisk liv for å si det sånn.

Forhåpentligvis får jeg fikset parabol ikveld, men siden handyman’en min er borte kan det hende jeg må vente til søndag. Og bare for å forklare hvor kjedelig det er å sitte her uten annet enn utsikten å nyte; på èn uke, med fire dager åpningstid på biblioteket, var jeg innom fem ganger. Takk Gud for at jeg liker å lese og for at Vesla gjerne ser samme film ti ganger, om jeg kan sammenfatte tilværelsen slik..

Så ja, jeg vil komme tilbake som den superduperhyppigoppdaterende bloggeren jeg var. Bare internett kommer på plass, så jeg igjen kan kalle meg en sivilisert borger..

De fire siste punktene kan gjerne settes i sammenheng…

God helg!

Irriterende skilt. Ikke morsomt engang.

Vel, ikke samtidig da, men begge to har gitt meg samme oppgittheten og vært irriteringsobjekt nr. 1, for så å overraske meg, før jeg bare gir opp tanken om at jeg må hate de, – og digger de hemningsløst istedet!

Se på Pia Haraldsen. Jeg har ledd så mye AV henne, ment hun var stokk dum, og godtet meg litt over frekke se og hør-nyheter. Plutselig dukket hun opp i Rikets Røst og krevde faktisk min beundring! For selvironi liker Heidi! I programmene hun var med i tok hun seg selv virkelig ikke høytidelig, og jeg lo MED henne gang på gang. (At hun senere presterte å sjekke menn på tv later jeg som jeg ikke vet noe om.)

Og det samme føler jeg jaggu for Ida Wulff..! *Kremt* Tenker jeg om Ida. Først mente jeg hun umulig kunne ha noe som begynte på i og sluttet på q, at det rett og slett var ikke eksisterende. Men etter å ha fulgt med på bloggen hennes en stund må jeg innrømme at jeg elsker humoren hennes!

Hun driter ut seg selv i innlegg, slenger ut uheldige bilder og forteller om haugevis av flauser jeg ler meg skakk av. Så idag, etter måneder som hemmelig Ida-leser, legger jeg henne til i blogrollen min.

Jepp, jeg kommer herved ut av skapet som en av «fjortisene» som følger Norges BloggDronning!

For å få nye venner, er det aller viktigste selvfølgelig å alltid ha noe snadder å fortelle andre om de vennene du allerede har. Klarer du å komme med noe sjokkerende og gjerne dirty, er du sikret at tilhørerne blir nye venner, og omgangskretsen din øker. Å få nye venner på bygda er veldig enkelt, det handler stort sett om din forfatteregenskap, og fortellerevne. Er du litt kreativ i samme slengen har du lett ti nye venner etter en tur på butikken.

Å beholde vennene du har er litt mer komplisert. Du må du alltid passe på hva du sier, og ikke si noe som helst pent om de som ikke er tilstede, uten at det etterfølges av noe negativt. Du kan faktisk starte en setning med «Hun er jo veldig hyggelig», men da må du alltid fortsette med et viktig MEN som burde inneholde noen godbiter, siden du i det hele tatt tok med en positiv innledning.

Historiene du forteller burde ikke innholde særlig sannhet, siden de fort kan bli kjedelige da. Sleng gjerne inn litt sex-snadder også, bare for å piffe opp litt. Detaljer om hvor, med hvem og når bør stort sett være med, men siden du ikke vet det kan du bare sette inn det som passer. Husk å velge rette detaljer, det vil si noe som sjokkerer litt, sånn at det garantert blir fortalt videre.

Får du høre igjen  noe du selv har sagt i en annen versjon, lat som ingenting og legg heller på litt sånn at den ikke stopper opp etter en runde.

Ellers er det uhyre viktig å aldri holde på hemmeligheter. Spre de sakte i begynnelsen, med noen doser her og der, sånn at folk kan sette de sammen på sin egen måte, slik det passer dem best. Da blir det brått futt i sakene, og hovedpersonen kan sjelden nekte, siden noen av tingene faktisk stemmer.

Du er også nødt til å si ja til enhver fest du blir bedt med på. Om det så bare er en tur på den lokale puben, og du skal på jobb morgenen etter, for guds skyld ikke si nei! Da blir du det store samtaleemnet siden du ikke er tilstede, og antakelig vil ti forskjellige historier om hvorfor du ikke kom være på alles lepper dagen etter.

Husk å ikke nekte eller gi etter for fristelsen til å fortelle sannheten om hvorfor du ikke kom, indirekte betyr nemlig det at du beskylder de andre for å lyve. Det er  fy fy!

Du bør og prøve å finne de mest oppsiktsvekkende grunnene til at andre ikke dukker opp, sånn at du blir den mest interessante samtalepartneren neste uke, siden du vet hva som egentlig skjedde.

Til slutt (siste punkt er ekstremt viktig), uansett hva du har sagt om en person, hva du innerst inne mener, eller hva alle tror du mener, vær alltid hoppende glad hver gang du treffer på de. Fortell de at du er sååå glad for å se de, klem og kos i vei, og la alle se hvor mye du setter pris på akkurat denne personen. Snur de ryggen til i ett lite øyeblikk, må du benytte sjansen til å himle med øynene til de andre i nærheten.

Obs, Facebook er også ett viktig punkt i denne delen. Bruk statusen og veggen for alt det er verdt, skriv superhyggelige meldinger til alle og enhver, også de du hater, slik at folk kan se hvilken god person du er som setter så stor pris på vennene dine. At du fortalte alle forrige helg hvor kvalm du ble av den og den spiller ingen rolle, det er noe du helt sikkert kan benekte eller si at det var andre som sa senere om det skulle bli tatt opp.

Så smil til verden og verden vil smile til deg!

Vel altså, jeg har (som tidligere nevnt i ett eller annet gullkorn-innlegg) en forferdelig tung sofa. For å flytte den må man stå så og si horisontalt og bruke helst ett ben i veggen for å sparke fra, mens man dytter alt man klarer så hjernemassen omtrent tyter ut. Det beste er likevel å ta fart.

Idag skulle jeg ha sofaen inn mot veggen, midt på. Det vil si at jeg hadde ingen annen vegg å sparke fra mot, så å ta fart ble løsningen. Jeg prøvde to ganger uten hell. Sofen ville bare ikke inntil veggen. Tredje gangen prøvde jeg med bena, men nope. 5cm fra veggen sto den bom fast. Tenkte på om det kunne være en stikkontakt som stod ut, men det var det altså ikke. Prøvde å dra den nærmere, før jeg tok ett siste forsøk med dytting. Kan trygt si jeg presset alt jeg hadde av krefter da, for jeg var lei og irritert fordi det ikke gikk. Akkurat da skifter cd’en sang, ergo det ble stille. Eller, stille ble det absolutt ikke, for da musikken ble borte hørte jeg den desperate skrikingen fra en most kattunge bak sofaen. Faen. Mildt sagt. Jeg var rimelig skjelven og hadde hjertet laangt oppe i halsen da jeg forsiktig dro frem sofaen for å kikke bak. Men neida, det var ikke noe grotesk syn som jeg fryktet, kattungen kom seg løs og løp avgårde. Antakelig og forhåpentligvis uskadet.

Moralen er: Ikke kjøp tung sofa.

Til info, den hadde ikke en eneste festestropp…

Dette fikk jeg høre om for flere år siden, og har også lest noe om det uten at jeg husker  hvor. (Passer for de som sliter med innsovningen, og ofte ligger våkne om kvelden etter de har lagt seg.)

Ihvertfall, teorien er:

• Alle har et innebygd søvntog.
• Dette «toget» går hver tredje til fjerde time hele døgnet gjennom.
• Rekker du ikke toget må du vente til neste avgang.

Hørtes det latterlig ut?

Vel, sjekk ut selv! I noen dager fremover nå noterer du hver gang du føler deg trøtt. Altså trøtt, så du helst vil kaste deg ned på sofaen eller i sengen. (Alle har vel kjent dette midt på dagen innimellom, gjerne etter en slitsom dag etterfulgt av god middag..)

Etter noen dager vil du begynne å se ett mønster i notatene dine. Ser du at det er omtrent samme tider hver dag?

Om du har noen »tomrom» i løpet av dagen hvor det virker som toget ikke har vært innom stasjonen din er også det vanlig, fordi man sjelden registrerer trøttheten på tidspunkter hvor man aldri sover til vanlig.

Nå kan du ta ett par dager hvor du følger med på klokken, og ser om du kjenner trøttheten på de utregnede avgangstidene.

Og til slutt, en virkelig test!

Se på tiden toget går på kvelden. Feks hos meg er det kl. 19, kl.  22, kl. 01 osv. Første kvelden legger du deg en halvtimes tid etter toget som passer best i forhold til normal leggetid for voksne, altså mellom 22-24 engang. Om toget ditt går kl. 23 legger du deg 23.30. Legg da merke til hvordan du vil slite med å få sovne. Legg merke til tiden det tar og når du begynner å føle at du nærmer deg søvnen. Har ikke klokken da kanskje tikket godt på vei mot neste tog?

Neste kveld legger du deg fem-ti minutter før toget skal gå. Sovnet du fort da? Omtrent på et blunk?

Og man lærer seg avgangstidene til sitt eget søvntog kan det hjelpe for de som sliter med å sovne inn om kvelden. Moren min har vel første kveldsavgangen ved halv ti-tiden, og legger seg ofte da. Mitt er ti, men jeg er så dum at jeg ofte må vente på neste tog, fordi jeg aldri kommer meg i seng tidsnok.

Test det, og gi gjerne en tilbakemelding!