Heidi

Vitne til utroskap

Hva gjør man når man ser noe man selv ville ansett som utroskap? Hvordan skal man reagere? Hva med når det sitter flere i rommet, som ser det samme, vet det samme, og fortsatt ikke sier noe? Er dette akseptabelt?

Kommer alt ann på hvem du står nærmest? Er det den som er utro som er din nærmeste holder du kjeft, mens du plaprer løs om det er omvendt?

Hva er reglene her?

Storyen i kortversjon: På fest sitter to ekser sammen. Den ene singel, den andre absolutt ikke. De sitter tett sammen, ligger halvveis i sofaen og har tydeligvis en intim prat. Du har sett de snakke med hverandre mange ganger i løpet av kvelden, og du har sett blikkene. Du følger med selv om du ikke vil. Plutselig ser du et forsøk på kyss, selv om den ene av de trekker seg fort unna. Det har likevel ligget i luften lenge. Sekunder etterpå forsvinner de for å snakke mer sammen. Du vet de kun snakker, men praten kan de fleste gjette seg til. Du tenker at den ihvertfall går over din grense for utroskap. Noen kommenterer de, og lurer på når de skal slutte. Det har pågått lenge, over flere år. Tydelig en type «første og største kjærlighet». Bare synd den ene ikke er singel, ellers kunne det vel endt lykkelig. Festen er slutt, alle drar hver til sitt. Også de to som helst ikke ville...

Hva ville du gjort? Ser du på dette som utroskap? Hva er reglene for å si fra eller holde kjeft…?

Kloke ord

Egentlig er jeg drittlei alle kjedestatuser som florerer på facebook (samme hvor rørende og viktige de er), men denne må jeg bare dele i glede over tabuene som sakte, men sikkert forsvinner mer og mer.

Depresjon er ikke et tegn på svakhet, det er et tegn på at du har prøvd å være sterk alt for lenge.

Ha en god helg alle sammen!

Sivilisasjonen, sa du?!

Heidi har altså flyttet. Til ei mindre grend i samme kommune, men med tanke på hvor jeg har bodd skulle dette faktisk blitt mer sentralt (!). Så joda, her kan vi gå til butikk og barnehage, vi kan faktisk se folk i nærheten av huset og det kjører jevnlig biler forbi. Ganske fascinerende egentlig for en huleboer som meg!

MEN (jepp, et gedigent men)…………. – Null nett, null tv. Hurra! Det mobile bredbåndet klarer ikke ta inn signaler her, så nå er skikkelig adsl bestilt. Tv-signaler får man heller ikke inn, selv med rikstv-boks, bordantenne og to veggantenner ute. Snakk om sosialt, teknologisk liv for å si det sånn.

Forhåpentligvis får jeg fikset parabol ikveld, men siden handyman’en min er borte kan det hende jeg må vente til søndag. Og bare for å forklare hvor kjedelig det er å sitte her uten annet enn utsikten å nyte; på èn uke, med fire dager åpningstid på biblioteket, var jeg innom fem ganger. Takk Gud for at jeg liker å lese og for at Vesla gjerne ser samme film ti ganger, om jeg kan sammenfatte tilværelsen slik..

Så ja, jeg vil komme tilbake som den superduperhyppigoppdaterende bloggeren jeg var. Bare internett kommer på plass, så jeg igjen kan kalle meg en sivilisert borger..

Irriterende bullshit

L

• Folk som tror at det å fri i offentlighet gjør spørsmålet såååå mye mer romantisk. Det ekke det nemlig! Det er bare bruk av andres tid!
• Folk som fraskriver seg ansvar ved å skylde på dårlig hukommelse.
• At man blir nødt til å stille superdumme spørsmål i et forum for å prøve å finne ut hva i helv… som har kræsjet skjerminnstillingene.
• Det faktum at datarot kan føre til tragiske konsekvenser.
• Voksne mennesker som skriver facebook-statuser om ventende familieforøkelse, med formål at andre skal feiltolke det som graviditet, for så å ta imot en haug av gratulasjoner før de skriver en status til hvor de ler av de som trodde det var barn på vei. (Det er fjortisene som gjør dette, kjære 40+ mamma!)
• Info om hvor mye penger hver nordmann har i oljefondet. -WTF, hvorfor var det fattigdom i Norge igjen?!
• At det fortsatt finnes helsesøstre uten et snev av innsikt i hva man ikke bør diskutere foran barn.
• Jenter som tror at det å være en god venninne betyr å snakke dritt om alle, smiske med alle og samtidig legge ut statuser på facebook alà «Ekte venner er de som blablabla..» Hvor var stokken sa du?
• Graverende omsorgssvikt og underbemanning i Verdens beste land.
• Twinglyhorer. Et godt eksempel ser du her.
• Sinte folk.
• Folk som klager over alt.
• Folk som ikke forstår selvironi.

De fire siste punktene kan gjerne settes i sammenheng…

God helg!

Irriterende skilt. Ikke morsomt engang.

Ida Wulff og Pia Haraldsen er noen dumme nek

...var jeg overbevist om for en stund tilbake.

Hvordan ha og beholde venner i Bygde(u)dyrets Verden!

Som innfødt i en fantastisk inkluderende bygd tenkte jeg nå å dele oppskriften på hvordan det er å ha venner, og hvordan man beholder de, når man har tilholdssted »på landet».

For å få nye venner, er det aller viktigste selvfølgelig å alltid ha noe snadder å fortelle andre om de vennene du allerede har. Klarer du å komme med noe sjokkerende og gjerne dirty, er du sikret at tilhørerne blir nye venner, og omgangskretsen din øker. Å få nye venner på bygda er veldig enkelt, det handler stort sett om din forfatteregenskap, og fortellerevne. Er du litt kreativ i samme slengen har du lett ti nye venner etter en tur på butikken.

Å beholde vennene du har er litt mer komplisert. Du må du alltid passe på hva du sier, og ikke si noe som helst pent om de som ikke er tilstede, uten at det etterfølges av noe negativt. Du kan faktisk starte en setning med «Hun er jo veldig hyggelig», men da må du alltid fortsette med et viktig MEN som burde inneholde noen godbiter, siden du i det hele tatt tok med en positiv innledning.

Historiene du forteller burde ikke innholde særlig sannhet, siden de fort kan bli kjedelige da. Sleng gjerne inn litt sex-snadder også, bare for å piffe opp litt. Detaljer om hvor, med hvem og når bør stort sett være med, men siden du ikke vet det kan du bare sette inn det som passer. Husk å velge rette detaljer, det vil si noe som sjokkerer litt, sånn at det garantert blir fortalt videre.

Får du høre igjen  noe du selv har sagt i en annen versjon, lat som ingenting og legg heller på litt sånn at den ikke stopper opp etter en runde.

Ellers er det uhyre viktig å aldri holde på hemmeligheter. Spre de sakte i begynnelsen, med noen doser her og der, sånn at folk kan sette de sammen på sin egen måte, slik det passer dem best. Da blir det brått futt i sakene, og hovedpersonen kan sjelden nekte, siden noen av tingene faktisk stemmer.

Du er også nødt til å si ja til enhver fest du blir bedt med på. Om det så bare er en tur på den lokale puben, og du skal på jobb morgenen etter, for guds skyld ikke si nei! Da blir du det store samtaleemnet siden du ikke er tilstede, og antakelig vil ti forskjellige historier om hvorfor du ikke kom være på alles lepper dagen etter.

Husk å ikke nekte eller gi etter for fristelsen til å fortelle sannheten om hvorfor du ikke kom, indirekte betyr nemlig det at du beskylder de andre for å lyve. Det er  fy fy!

Du bør og prøve å finne de mest oppsiktsvekkende grunnene til at andre ikke dukker opp, sånn at du blir den mest interessante samtalepartneren neste uke, siden du vet hva som egentlig skjedde.

Til slutt (siste punkt er ekstremt viktig), uansett hva du har sagt om en person, hva du innerst inne mener, eller hva alle tror du mener, vær alltid hoppende glad hver gang du treffer på de. Fortell de at du er sååå glad for å se de, klem og kos i vei, og la alle se hvor mye du setter pris på akkurat denne personen. Snur de ryggen til i ett lite øyeblikk, må du benytte sjansen til å himle med øynene til de andre i nærheten.

Obs, Facebook er også ett viktig punkt i denne delen. Bruk statusen og veggen for alt det er verdt, skriv superhyggelige meldinger til alle og enhver, også de du hater, slik at folk kan se hvilken god person du er som setter så stor pris på vennene dine. At du fortalte alle forrige helg hvor kvalm du ble av den og den spiller ingen rolle, det er noe du helt sikkert kan benekte eller si at det var andre som sa senere om det skulle bli tatt opp.

Så smil til verden og verden vil smile til deg!