Heidi

Hvordan ha og beholde venner i Bygde(u)dyrets Verden!

Som innfødt i en fantastisk inkluderende bygd tenkte jeg nå å dele oppskriften på hvordan det er å ha venner, og hvordan man beholder de, når man har tilholdssted »på landet».

For å få nye venner, er det aller viktigste selvfølgelig å alltid ha noe snadder å fortelle andre om de vennene du allerede har. Klarer du å komme med noe sjokkerende og gjerne dirty, er du sikret at tilhørerne blir nye venner, og omgangskretsen din øker. Å få nye venner på bygda er veldig enkelt, det handler stort sett om din forfatteregenskap, og fortellerevne. Er du litt kreativ i samme slengen har du lett ti nye venner etter en tur på butikken.

Å beholde vennene du har er litt mer komplisert. Du må du alltid passe på hva du sier, og ikke si noe som helst pent om de som ikke er tilstede, uten at det etterfølges av noe negativt. Du kan faktisk starte en setning med «Hun er jo veldig hyggelig», men da må du alltid fortsette med et viktig MEN som burde inneholde noen godbiter, siden du i det hele tatt tok med en positiv innledning.

Historiene du forteller burde ikke innholde særlig sannhet, siden de fort kan bli kjedelige da. Sleng gjerne inn litt sex-snadder også, bare for å piffe opp litt. Detaljer om hvor, med hvem og når bør stort sett være med, men siden du ikke vet det kan du bare sette inn det som passer. Husk å velge rette detaljer, det vil si noe som sjokkerer litt, sånn at det garantert blir fortalt videre.

Får du høre igjen  noe du selv har sagt i en annen versjon, lat som ingenting og legg heller på litt sånn at den ikke stopper opp etter en runde.

Ellers er det uhyre viktig å aldri holde på hemmeligheter. Spre de sakte i begynnelsen, med noen doser her og der, sånn at folk kan sette de sammen på sin egen måte, slik det passer dem best. Da blir det brått futt i sakene, og hovedpersonen kan sjelden nekte, siden noen av tingene faktisk stemmer.

Du er også nødt til å si ja til enhver fest du blir bedt med på. Om det så bare er en tur på den lokale puben, og du skal på jobb morgenen etter, for guds skyld ikke si nei! Da blir du det store samtaleemnet siden du ikke er tilstede, og antakelig vil ti forskjellige historier om hvorfor du ikke kom være på alles lepper dagen etter.

Husk å ikke nekte eller gi etter for fristelsen til å fortelle sannheten om hvorfor du ikke kom, indirekte betyr nemlig det at du beskylder de andre for å lyve. Det er  fy fy!

Du bør og prøve å finne de mest oppsiktsvekkende grunnene til at andre ikke dukker opp, sånn at du blir den mest interessante samtalepartneren neste uke, siden du vet hva som egentlig skjedde.

Til slutt (siste punkt er ekstremt viktig), uansett hva du har sagt om en person, hva du innerst inne mener, eller hva alle tror du mener, vær alltid hoppende glad hver gang du treffer på de. Fortell de at du er sååå glad for å se de, klem og kos i vei, og la alle se hvor mye du setter pris på akkurat denne personen. Snur de ryggen til i ett lite øyeblikk, må du benytte sjansen til å himle med øynene til de andre i nærheten.

Obs, Facebook er også ett viktig punkt i denne delen. Bruk statusen og veggen for alt det er verdt, skriv superhyggelige meldinger til alle og enhver, også de du hater, slik at folk kan se hvilken god person du er som setter så stor pris på vennene dine. At du fortalte alle forrige helg hvor kvalm du ble av den og den spiller ingen rolle, det er noe du helt sikkert kan benekte eller si at det var andre som sa senere om det skulle bli tatt opp.

Så smil til verden og verden vil smile til deg!

Hvorfor får ikke slike saker konsekvenser??

På VgNett kan man lese om Trym, gutten på 1 år som ikke fikk hjelp på legevakten etter å ha spist superlim.

Overlege ved Hamar Legevakt, Kåre Steinum, beklager at Mona og Trym ikke fikk hjelpen de trengte.

- Vi burde funnet en løsning likevel. Vi har ikke håndtert dette riktig, sier han til Hamar Arbeiderblad.

Overlegen erkjenner at de skulle ringt giftsentralen. Han vil nå ta opp saken internt og innskjerpe praksisen.

Dette skjer gang på gang i slike saker. Den som er sjef kommer med en uttalelse om at rutiner skal skjerpes og de skal gå gjennom hva som skjedde. Og that’s it.. Det hjelper heller ikke å klage noe sted, noen »smekk på pungen» får de aldri.

Hvorfor..? Hvorfor skal man ikke forebygge feil som kan føre til farlige situasjoner, ved å vise at det ikke tillates, istedet for kun å gi reaksjoner når noen faktisk dør eller blir skadet av det?

Kanskje de det gjelder hadde tatt jobben sin mer alvorlig om de visste at de faktisk fikk ansvaret, og at det førte til konsekvenser om noe kunne gått galt på grunn av deres vurdering også?

Heidi har lært at man ikke bør ha på musikk når man vasker..

Heidi var flink og skulle vaske litt idag. Ommøblering må da også til, siden jeg aldri klarer å ha møblene på samme måte mer enn maks en måned om gangen. Ooog, selvfølgelig Bon Jovi på full guffe!

Vel altså, jeg har (som tidligere nevnt i ett eller annet gullkorn-innlegg) en forferdelig tung sofa. For å flytte den må man stå så og si horisontalt og bruke helst ett ben i veggen for å sparke fra, mens man dytter alt man klarer så hjernemassen omtrent tyter ut. Det beste er likevel å ta fart.

Idag skulle jeg ha sofaen inn mot veggen, midt på. Det vil si at jeg hadde ingen annen vegg å sparke fra mot, så å ta fart ble løsningen. Jeg prøvde to ganger uten hell. Sofen ville bare ikke inntil veggen. Tredje gangen prøvde jeg med bena, men nope. 5cm fra veggen sto den bom fast. Tenkte på om det kunne være en stikkontakt som stod ut, men det var det altså ikke. Prøvde å dra den nærmere, før jeg tok ett siste forsøk med dytting. Kan trygt si jeg presset alt jeg hadde av krefter da, for jeg var lei og irritert fordi det ikke gikk. Akkurat da skifter cd’en sang, ergo det ble stille. Eller, stille ble det absolutt ikke, for da musikken ble borte hørte jeg den desperate skrikingen fra en most kattunge bak sofaen. Faen. Mildt sagt. Jeg var rimelig skjelven og hadde hjertet laangt oppe i halsen da jeg forsiktig dro frem sofaen for å kikke bak. Men neida, det var ikke noe grotesk syn som jeg fryktet, kattungen kom seg løs og løp avgårde. Antakelig og forhåpentligvis uskadet.

Moralen er: Ikke kjøp tung sofa.

Ti bud for å bli en suksessfull blogger

D

jente, ha langt hår, masse penger, elske shopping og feste minst to dager hver uke.
1. Ta haugevis av bilder av deg selv som du legger ut i bloggen, helst hvor du poserer med selvutløser. Hvert innlegg bør ha minst to bilder av deg selv. Gjerne outfitbilder hvor man ser at du har knipset i speilet!
2. Aldri, og da mener jeg aldri, nevn ett ord om politikk eller nyheter.
3. Prøv å fremstå som så dum som mulig, spesielt om du skal si noe om barna i Afrika.
4. Kjør minst to spørsmålsrunder i uka.
5. Rekamèr for alt du får tilbud om, det gjør heller ingenting at du med tre dagers mellomrom skriver om «den beste brunkremen du noensinne har prøvd» selv om det er to forskjellige produkter.
6. Sørg for at du har innebygget webkamera i pc’n, sånn at du kan løfte pc’n over hodet og ta bilder av deg selv i senga. Legg gjerne ut to-tre av samme seanse, sånn at bloggleserne får se at du gjorde mange forsøk og har sterke armer!
7. Skriv aldri stor forbokstav i overskrifter eller stedsnavn. Alle bloggere med respekt for seg selv bør sørge for at de har ett design som kun viser små bokstaver. Det er også uhyre viktig å ha skrivefeil på fremmedord, om du skulle være så uheldig å bruke det. Ord delings feil er også et must!
8. Om du ikke har blogget en dag, må du starte innlegget med en unnskyldning til de ti-tusener av lesere som antakelig har sittet og ventet foran pc’n hele dagen på akkruat ditt innlegg. Går det mer enn en dag, husk også å fortelle om absolutt alt du har gjort siden forrige innlegg.
9. Husk å videoblogge! Tips til videoer: Hvordan du sminker deg til hverdags, hvordan du sminker deg til fest eller svar på siste spørsmålsrunde (gjerne rett før eller etter du legger ut ett innlegg med de samme svarene).

Lykke til!